Introduksjon
I en tid hvor teknologiske løsninger og standardiserte metoder blir stadig mer populære i psykoterapi, er det viktig å stille spørsmål ved hva vi kan miste i denne prosessen. Jens Bjørneboes «Bestialitetens trilogi» gir oss en inngang til å reflektere over dette. Bjørneboe utforsker hvordan teknologi og byråkrati kan distansere oss fra våre grusomme handlinger, og på samme måte kan enkelte terapeutiske metoder distansere oss fra våre klienters følelser.Den Terapeutiske Relasjonen
I terapi er relasjonen mellom terapeut og klient sentral. Det er i denne relasjonen at heling ofte finner sted. Metoder som EMDR og TFT kan tilby en viss beskyttelse mot emosjonell utmattelse for terapeuten, men de kan også risikere å miste noe av den menneskelige kontakten og empatien som er så viktig i en terapeutisk relasjon.Fordelene ved Direkte Følelsesdeling
- Økt Empati: Å dele følelser direkte med klienten kan øke terapeutens empati og forståelse for klientens situasjon.
- Autentisitet: En direkte følelsesmessig forbindelse kan føre til en mer autentisk relasjon, som igjen kan fremme heling.
- Dybde: Det gir mulighet for dypere innsikt i klientens følelsesliv, noe som kan være avgjørende for effektiv behandling.
Paralleller til «Bestialitetens trilogi»
Akkurat som Bjørneboe kritiserer samfunnets tendens til å dehumanisere gjennom teknologi og byråkrati, kan vi spørre oss om vi i terapiens verden også risikerer å miste noe vesentlig ved å ta i bruk metoder som distanserer oss fra klientens følelser. Bjørneboe peker på hvordan henrettelsesmetoder har utviklet seg for å distansere bøddelen fra den dødsdømte. Fra bruk av guillotin, som mekaniserte avrettingsprosessen, til giftsprøyte, som gjør dødsstraffen mer «klinisk», har målet vært å redusere den emosjonelle og moralske byrden for utøveren. På en lignende måte kan terapeutiske metoder som EMDR og TFT betraktes som forsøk på å gjøre terapiprosessen mer «klinisk» eller «mekanisk». Disse metodene kan minske den emosjonelle belastningen for terapeuten ved å sette en «teknologisk barriere» mellom terapeut og klient. Men i denne prosessen risikerer vi å miste den direkte, emosjonelle forbindelsen som ofte er nødvendig for dyp, varig heling.Konklusjon
Det er viktig å ikke undervurdere kraften i den menneskelige forbindelsen i terapeutisk arbeid. Som Bjørneboe viser oss, kan distanse føre til dehumanisering og tap av empati. I terapiens verden kan dette være forskjellen mellom overfladisk lindring og dyp, varig heling.
Norwegian