En kritisk vurdering av psykologisk praksis: Hvor gikk det galt?

Innledning

I en nylig pub­li­sert artik­kel på Psykologisk.no deler en ung mann sin opp­le­vel­se med det offent­li­ge helse­ve­se­net i Nor­ge. Hans erfa­ring med en psy­ko­log han opp­søk­te for utred­ning av ADHD og dag­lig­dag­se utford­rin­ger, var alt annet enn posi­tiv. Det­te gir grunn til å stil­le spørs­mål ved den prak­si­sen som ble fulgt, spe­si­elt når vi sam­men­lig­ner den med en mer kli­ent-sen­trert og empa­tisk til­nær­ming.

Standardiserte spørsmål mot individuell tilnærming

Artik­kel­for­fat­te­ren beskri­ver at psy­ko­lo­gen han møt­te, fulg­te en stan­dar­di­sert pro­to­koll og stil­te gene­rel­le spørs­mål. Det­te står i sterk kon­trast til en til­nær­ming der tera­peu­ten tar seg tid til å for­stå kli­en­tens uni­ke situa­sjon og behov. En god tera­peut vil utfors­ke kli­en­tens følel­ser, erfa­rin­ger, og livs­si­tua­sjon for å gi en mer til­pas­set behand­ling.

Mekanisk administrasjon av strukturerte verktøy

Selv om det er vik­tig å ha struk­tu­rer­te verk­tøy i en tera­peu­tisk set­ting, må admi­ni­stra­sjo­nen av dis­se ikke bli meka­nisk. Det er vik­tig å til­pas­se dis­se verk­tøy­ene til den enkel­te kli­ent og ikke mis­te det men­nes­ke­li­ge aspek­tet i pro­ses­sen.

Tid og dybde

I artik­ke­len blir det klart at psy­ko­lo­gen raskt kon­klu­der­te at det ikke var behov for vide­re utred­ning eller behand­ling. Det­te er pro­ble­ma­tisk. En dyk­tig tera­peut vil for­stå at psy­ko­lo­gisk utred­ning og behand­ling er en pro­sess som tar tid. Det er vik­tig å byg­ge en rela­sjon med kli­en­ten og ska­pe et trygt rom for å utfors­ke følel­ser og erfa­rin­ger.

Tillit er ikke en selvfølge

En tera­peut kan ikke ta for gitt at kli­en­ten auto­ma­tisk har til­lit til tera­peu­ten. Til­lit må byg­ges over tid og gjen­nom en åpen og ærlig dia­log. Det­te er spe­si­elt vik­tig i de tid­li­ge sta­die­ne av tera­peu­tisk arbeid.

Empati og relasjonsbygging

Empa­ti og rela­sjons­byg­ging er kri­tis­ke ele­men­ter i enhver tera­peu­tisk pro­sess. En tera­peut som er åpen for å dele egne erfa­rin­ger for å illust­re­re poen­ger, kan bidra til å byg­ge en ster­ke­re rela­sjon til kli­en­ten. Det­te står i sterk kon­trast til den mer dis­tan­ser­te og byrå­kra­tis­ke til­nær­min­gen beskre­vet i artik­ke­len.

Konklusjon

Mens det er vik­tig å ikke gene­ra­li­se­re basert på en enkelt erfa­ring, gir artik­ke­len grunn til bekym­ring. Den beskri­ver en til­nær­ming som er i strid med man­ge av de prin­sip­pe­ne som anses som bes­te prak­sis innen psy­ko­lo­gisk behand­ling. Det er vik­tig for tera­peu­ter å ta seg tid til å for­stå sine kli­en­ter og til­pas­se behand­lin­gen der­et­ter. Det­te inklu­de­rer å byg­ge en rela­sjon med kli­en­ten, utfors­ke deres uni­ke behov, og bru­ke en rek­ke tera­peu­tis­ke verk­tøy og meto­der for å gi en mer hel­het­lig behand­ling.

En Kritisk Vurdering av Psykologisk Praksis: Hvor Gikk Det Galt? By Midjourney
En Kri­tisk Vur­de­ring av Psy­ko­lo­gisk Prak­sis: Hvor Gikk Det Galt?
nb_NONorwegian