Hvorfor tilknytningsteori ennå ikke kan begrunne omsorgsovertagelse: En kritisk vurdering

Til­knyt­nings­teori har len­ge vært et popu­lært tema innen psy­ko­lo­gi og utvik­lings­vi­ten­skap. Men hvor rele­vant er den­ne teori­en når det kom­mer til retts­li­ge avgjø­rel­ser om omsorgs­over­ta­gel­se? En nylig pub­li­sert kon­sen­sus­ut­ta­lel­se () gir en nyan­sert, men kri­tisk vur­de­ring av til­knyt­nings­teori, spe­si­elt i for­hold til dens anven­del­se i retts­sys­te­met. I det­te inn­leg­get vil vi foku­se­re på to hoved­punk­ter: kva­li­te­ten på forsk­nin­gen og kva­li­te­ten på verk­tøy­ene som bru­kes til å måle til­knyt­ning.

Kvaliteten på forskningen

  1. Viten­ska­pe­lig bevis: Kon­sen­sus­ut­ta­lel­sen adva­rer mot å til­leg­ge enkelt­stu­di­er for mye vekt. Det er en høy risi­ko for fals­ke posi­ti­ve og fals­ke neg­a­ti­ve resul­ta­ter i enkelt­stu­di­er, spe­si­elt når prøve­stør­rel­se­ne er små. Det­te er en vik­tig påmin­nel­se i lys av repli­ka­sjons­kri­sen som har ram­met psy­ko­logi­fel­tet, der man­ge tid­li­ge­re aksep­ter­te funn har vist seg å være upå­li­te­li­ge.  Mye av forsk­nin­gen som til­knyt­nings­teori er basert på, må antas å være av dår­lig kva­li­tet. 
  2. Behov for mer forsk­ning: Selv om til­knyt­nings­teori har vært gjen­stand for omfat­ten­de forsk­ning, påpe­ker kon­sen­sus­ut­ta­lel­sen at det er behov for mer forsk­ning for å for­bed­re de dia­gnos­tis­ke egen­ska­pe­ne til til­knyt­nings­in­stru­men­ter og eva­lu­ere deres nyt­te i å infor­me­re fami­lie­retts­li­ge avgjø­rel­ser. Verk­tøy­ene som bru­kes for å vur­de­re til­knyt­ning er ikke treff­sik­re nok til å kun­ne bru­kes i ret­ten.

Kvaliteten på verktøyene

  1. Tro­ver­dig­het av til­knyt­nings­klas­si­fi­ka­sjo­ner: Selv om dis­se klas­si­fi­ka­sjo­ne­ne har sin opp­rin­nel­se i utvik­lings­vi­ten­skap, har det vært util­strek­ke­lig aner­kjen­nel­se av beho­vet for opp­læ­ring for å til­de­le dem rik­tig og for­stå deres betyd­ning. De bru­kes feil for­di de som bru­ker dem ikke har til­strek­ke­lig opp­læ­ring.  Det­te er ikke verk­tøy som er lett å lære seg å bru­ke rik­tig. 
  2. Egnet­het for retts­sa­ker: Kon­sen­sus­ut­ta­lel­sen uttryk­ker bekym­ring for at det ikke fin­nes til­strek­ke­lig bevis for å støt­te bru­ken av til­knyt­nings­vur­de­rin­ger i retts­sa­ker om barne­for­de­ling og barne­vern.

Konklusjon

Til­knyt­nings­teori har utvil­somt gitt ver­di­ful­le inn­sik­ter i men­nes­ke­lig utvik­ling og psy­ko­lo­gi. Men når det kom­mer til spørs­må­let om omsorgs­over­ta­gel­se i retts­sys­te­met, er det vik­tig å være kri­tisk og for­sik­tig. Kon­sen­sus­ut­ta­lel­sen gir en vik­tig påmin­nel­se om at vi må være opp­merk­som­me på kva­li­te­ten på både forsk­nin­gen og de dia­gnos­tis­ke verk­tøy­ene som bru­kes. Før til­knyt­nings­teori kan bru­kes som et påli­te­lig grunn­lag for retts­li­ge avgjø­rel­ser, er det behov for mer robust, repli­ker­bar forsk­ning og for­bed­re­de dia­gnos­tis­ke verk­tøy.

Referanser

Forslund, T., Gran­qvist, P., van Ijzendo­orn, M. H., Sagi-Schwartz, A., Gla­ser, D., Ste­ele, M., … & Dus­chin­sky, R. (2022)
Attach­ment goes to court: child pro­tec­tion and custody issues. Attach­ment & Human Devel­op­ment, 24(1), 1 – 52.
Hvorfor tilknytningsteori ennå ikke kan begrunne omsorgsovertakelser, by Midjoruney
Hvor­for til­knyt­nings­teori ennå ikke kan begrun­ne omsorgs­over­ta­kel­ser
nb_NONorwegian