Aldersekvivalenter er en form for resultatmål som brukes i psykologiske og pedagogiske tester for å sammenligne et individs ytelse med gjennomsnittlig ytelse av individer i en bestemt aldersgruppe. Hvis, for eksempel, en seks år gammel elevs leseferdigheter er på nivå med gjennomsnittet for åtteåringer, kan testresultatet gi en aldersekvivalens på åtte år. Dette kan synes å antyde at barnet har avanserte ferdigheter sammenlignet med jevnaldrende. Men aldersekvivalenter gir bare et mål på hvordan et barns testresultat sammenligner seg med en normgruppe, og tar ikke hensyn til variabilitet i utviklingen eller læringen som naturlig forekommer blant barn.
Bruken av aldersekvivalenter kan være misvisende når de tolkes som en direkte indikasjon på et barns modenhet eller ferdighetsnivå. Læring og modning er komplekse prosesser som ikke alltid følger en lineær bane. To barn kan ha samme aldersekvivalente resultat på en test, men de kan ha oppnådd dette resultatet gjennom svært forskjellige utviklingsveier. Et barn kan ha hatt en tidlig språkspurt som gjør at de presterer godt på verbale tester, mens et annet barn kan ha utviklet finmotoriske ferdigheter tidligere, noe som påvirker deres evne til å utføre oppgaver som involverer hånd-øye-koordinasjon.
I tillegg må man ta hensyn til at aldersekvivalenter ikke tar for seg omfanget av ferdigheter som er mestret. For eksempel kan et barns evne til å løse matematiske problemer på et nivå med eldre barn ikke nødvendigvis bety at de forstår de underliggende matematiske konseptene. De kan huske og gjenta løsningsmetoder uten dypere forståelse, eller de kan være spesielt gode til å løse et smalt utvalg av problemer de har praktisert på, uten å kunne generalisere disse ferdighetene til nye situasjoner.
Videre, når man vurderer barns utvikling og læring, er det viktig å vurdere bredere aspekter enn bare de kognitive eller akademiske. Sosial, emosjonell og fysisk utvikling spiller også en avgjørende rolle i et barns samlede vekst og er ikke nødvendigvis reflektert i aldersekvivalente skårer. Et barn kan for eksempel ha avanserte matematiske ferdigheter (som indikert av deres aldersekvivalens), men kan fortsatt være på sin kronologiske aldersnivå i evnen til å håndtere emosjonelle utfordringer eller i sosialt samspill med jevnaldrende. Derfor bør aldersekvivalenter brukes med forsiktighet og i kontekst av et mer fullstendig bilde av barnets utvikling.