Tirader fra Rolf Marvin Bøe Lindgren

Det er man­ge hen­syn å ta når WISC-skå­rer hos høy­be­ga­ve­de barn skal for­kla­res, men også man­ge myter.  Her er én av dem.

Hvis det­te er av inter­es­se for deg, så vet du anta­ge­lig alle­re­de en god del om WISC-skå­rer, så jeg vil hol­de repe­ti­sjon til et mini­mum.

FSIQ, eller Full­ska­la-IQ, er en total­vur­de­ring av en per­sons gene­rel­le kog­ni­ti­ve evner. Den bereg­nes van­lig­vis ut fra en rek­ke uli­ke tes­ter som måler for­skjel­li­ge aspek­ter ved intel­li­gens, inklu­dert ver­ba­le (VFI), non­ver­ba­le (VSI og FRI), arbeids­min­ne (AMI) og pro­ses­se­rings­has­tig­het (PHI). FSIQ anses som den mest omfat­ten­de vur­de­rin­gen av en per­sons intel­li­gens i stan­dar­di­ser­te IQ-tes­ter som Wechs­ler Adult Intel­li­gen­ce Sca­le (WAIS) eller Wechs­ler Intel­li­gen­ce Sca­le for Child­ren (WISC).

GEI, eller Gene­rell Evne­in­deks, er en annen måling som også er avle­det fra Wechs­ler-ska­la­ene. GEI foku­se­rer mer på kjerne­kom­po­nen­te­ne av intel­lek­tu­el­le evner, som er ver­ba­le for­stå­el­se og per­sep­tu­ell reson­ne­ring (FRI, VSI og VFI). Den ute­la­ter ele­men­ter som arbeids­min­ne og pro­ses­se­rings­has­tig­het, som kan påvir­kes av uli­ke fysis­ke og psy­kis­ke til­stan­der. Det­te gjør GEI til et nyt­tig alter­na­tiv for å vur­de­re intel­li­gens hos indi­vi­der hvor FSIQ kan­skje ikke er repre­sen­ta­tivt på grunn av vis­se begrens­nin­ger, som for eksem­pel moto­ris­ke for­styr­rel­ser, opp­merk­som­hets­pro­ble­mer eller and­re for­hold som påvir­ker has­tig­he­ten på infor­ma­sjons­pro­ses­se­ring.

Hoved­for­skjel­len lig­ger i kom­po­nen­te­ne som inn­går i bereg­nin­gen av de to indek­se­ne. FSIQ inklu­de­rer et bre­de­re spek­ter av kog­ni­ti­ve fer­dig­he­ter, mens GEI foku­se­rer på kjer­ne kog­ni­ti­ve evner og ute­la­ter ele­men­ter som kan være mer føl­som­me for påvirk­ning fra ytre fak­to­rer. Val­get mel­lom å bru­ke FSIQ eller GEI kan avhen­ge av den spe­si­fik­ke vur­de­rings­si­tua­sjo­nen og for­må­let med test­nin­gen. For eksem­pel, i en tera­peu­tisk set­ting, kan GEI gi en mer nøy­ak­tig vur­de­ring av en per­sons kog­ni­ti­ve poten­si­al hvis deres FSIQ-resul­ta­ter er for­ven­tet å være skjevt på grunn av test­ta­kers fysis­ke eller psy­ko­lo­gis­ke til­stan­der.

Det kan alt­så argu­men­te­res for at GEI pre­di­ke­rer bed­re enn FSIQ der­som FSIQ er lav (Se f.eks. Pezut­ti et. al, 2022).

Hvis det er snakk om høye­be­ga­ve­de barn, da? I noen til­fel­ler – kan­skje. Spørs­må­let er fak­tisk, såvidt jeg for­står, hvor­dan man defi­ne­rer høy­be­ga­vel­se. Len­hard & Dase­king (2022) argu­men­te­rer for at GEI  ikke er noe godt mål på å pre­di­ke­re høy­be­ga­vel­se hel­ler. GEI pre­di­ke­rer bed­re enn FSIQ sli­ke ting som

 having a wide ran­ge of inte­rests, inten­se curio­sity and thirst for know­led­ge, strong com­mu­ni­ca­tion skills, intuition, pro­blem-sol­ving skills, advan­ced logical skills, ima­gi­na­tion and crea­ti­vity, deep sen­si­ti­vity, and empat­hy

Så hvis målet er å pre­di­ke­re høy­be­ga­vel­se, ikke intel­li­gens, kan GEI være et bed­re mål enn FSIQ.  Men hva er det egent­lig man skal pre­di­ke­re?

Slik jeg for­står intel­li­gens: som evne til å lyk­kes i livet (se f.eks. Intel­li­gens – for­de­ler og ulem­per) er vi da i det ikke helt ube­ty­de­li­ge para­dok­set at høy­be­ga­vel­se ikke nød­ven­dig­vis er det sam­me som intel­li­gens, eller at ikke alle intel­li­gen­te er høyebga­ve­de (men alle høy­be­ga­ve­de er intel­li­gen­te).

Spørs­må­let om hva som pre­di­ke­rer best av GEI og FSIQ kom­mer an på hva man øns­ker å pre­di­ke­re. Hvis man øns­ker å ha ei for­kla­ring på hvor­for en unge kje­der seg på sko­len, og ungen har høy IQ (det være seg FSIQ, GEI, eller beg­ge), vil det å få mer utford­rin­ger anta­ge­lig hjel­pe enten FSIQ eller GEI er høy. Og hvis GEI er høy mens FSIQ er lav (noe vi ser hos barn både med og uten nev­ro­ut­vik­lings­for­styr­rel­ser), vil FSIQ anta­ge­lig pre­di­ke­re skole­pre­sta­sjo­ner bed­re (for­di god exe­cuti­ve fun­ge­ring er kjekt å ha, sær­lig hvis GEI er lav, men det er en digre­sjon i den­ne sam­men­hen­gen).

Hvis du ikke har falt av las­set ennå, så ring meg, for det har jeg gjort. For det er mer. Vi slår opp den hel­li­ge manua­len til WISC‑V, og hva ser vi der? Jo,

Det vi ser er at ver­ken VFI eller PHI kor­re­le­rer all­ver­den med FSIQ – men hel­ler ikke VFI.

Så jo, det som bør kor­re­le­re med intel­li­gens i klas­sisk for­stand er VSI og FRI – noe som tyder på at GEI er et bed­re mål på klas­sisk intel­li­gens enn FSIQ, men at FSIQ nok i man­ge (men kan­skje ikke alle?) sam­men­hen­ger pre­di­ke­rer leve­rings­dyk­tig­het i livet bed­re. Sko­len er såvidt struk­tu­rert at lav ekse­ku­tiv fun­ge­ring anta­ge­lig ikke spil­ler vel­dig stor rol­le hvis man har godt skole­mil­jø – det man selv mang­ler av evne til orden og disi­plin kan byg­ges opp rundt en.

Så det det koker ned til er egent­lig det­te: Hvil­ket mål som er vik­tigs av FSIQ og GEI avhen­ger av hva du øns­ker å måle. Hvis du øns­ker å for­kla­re hvor­for en unge kje­der seg på sko­len, vil jeg hol­de en kna­pp på at GEI er nøk­ke­len i stør­re grad enn FSIQ, men hvis du øns­ker å vite hvor­for en unge opp­fø­rer seg på en bestemt måte på sko­len, er nok FSIQ et bed­re mål.

I et nøtte­skall: FSIQ måler skole­flink­het. GEI måler poten­sia­le til skole­flink­het. For­skjel­len mel­lom de to kan si noe om hvor­for poten­sia­let ikke blir for­løst.