Hvorfor det er så forbaska vanskelig å måle kjønnsforskjeller i intelligens

Det skyl­des ver­ken woke, sosial­kon­struk­ti­vis­me, eller poli­tisk kor­rekt­het.
Jeg har nett­opp lest Are Men Smar­ter than Women?, som er en inter­es­sant dis­ku­sjon ikke bare om det aktu­el­le emnet, men også om måling av intel­li­gens. Det er inter­es­sant for­di selv om for­fat­te­ren åpen­bart er intel­li­gent og tyde­lig­vis har lagt ned mye arbeid i reson­ne­men­tet bak dis­ku­sjo­nen han pre­sen­te­rer, over­ser han to grunn­leg­gen­de spørs­mål.

  • Hva er egent­lig intel­li­gens?
  • Hvor­for måles det på den måten det gjør?

Hva er egentlig intelligens?

Den fol­ke­li­ge opp­fat­nin­gen av intel­li­gens er, hvis man er i et litt spøke­fullt lune, evnen til å være enig med seg selv, evnen til å løse vans­ke­li­ge pus­le­spill, eller evnen til å utmer­ke seg i intel­li­gens­tes­ter. De to sis­te har noe for seg.

Når vi snak­ker om intel­li­gens, snak­ker vi om evner som har å gjø­re med reson­ne­ring, hukom­mel­se og opp­fat­ning og å bru­ke dis­se kon­struk­tivt. Det sies ofte at vi ikke vet hva intel­li­gens er, for­di defi­ni­sjo­ne­ne varie­rer, og det gjør også model­ler av intel­li­gens. Men det­te skyl­des, tror jeg, hoved­sa­ke­lig at intel­li­gens er et kon­sept som folk av for­skjel­li­ge grun­ner natur­lig har en tendens til å være litt skremt av, og dis­se grun­ne­ne kan kan­skje for­tje­ne sin egen artik­kel. Men for å kom­me til poen­get:

Det er omtrent tred­ve defi­ni­sjo­ner av intel­li­gens, tre model­ler som ser ut til å bli aksep­tert av aka­de­mia, og en måte å måle intel­li­gens på som har blitt brukt i omtrent hund­re år. Intel­li­gens er omtrent like godt defi­nert som evo­lu­sjon og tyngde­kraft. De tre model­le­ne som for tiden bru­kes (Luria, CHC, Stern­berg) er fak­tisk ikke i vel­dig i kon­flikt med hver­and­re; defi­ni­sjo­ne­ne vekt­leg­ger uli­ke aspek­ter, men de mot­si­er ikke hver­and­re. Sva­ret på hva som nøy­ak­tig er intel­li­gens avhen­ger i stor grad av hvor­for du spør. Men her er noen bre­de, gene­rel­le defi­ni­sjo­ner:

  • Evnen til å bru­ke opp­fat­ning, hukom­mel­se og reson­ne­ring for å opp­nå sosio­øko­no­misk suk­sess.
  • Evnen til å mak­si­me­re antall frem­ti­di­ge mulig­he­ter.
  • Hjer­nens struk­tu­rel­le integri­tet.
Det er gans­ke fan­tas­tisk at en stan­dard intel­li­gens­test fak­tisk kan måle det­te, men det kan de og til og med gans­ke bra. Det står da også hund­re års forsk­ning av tusen­vis av svært intel­li­gen­te men­nes­ker bak det­te.

Hvorfor måles intelligens på den måten det gjøres?

Her er det som får Hana­nia til å stus­se:
This is qui­te a remar­kab­le admis­sion from the no dif­fe­ren­ces camp! In effect, IQ tests are equal becau­se they were rigged to be equal.
Ja, intel­li­gens­tes­ter er kon­stru­ert på en måte som Hana­nia ser ut til å mis­li­ke. Fak­tisk, han betrak­tet først ide­en som litt absurd:
I first read this in Lynn’s book, but natu­ral­ly sus­pec­ted he might have been exag­ge­ra­ting.

Så … i ste­det for å prø­ve å fin­ne ut hvor­for det gjø­res på den­ne måte, ser han bare ut til å anta at det­te er en form for til­sni­kel­se.

Du kan ikke måle intel­li­gens slik du måler bred­den på et eple. For å måle bred­den på et eple, trek­ker du frem et måle­bånd eller lig­nen­de, og leser av et tall. Det er alt som skal til. Men intel­li­gens er ikke en ting, og det fin­nes ikke noen måte å måle det direk­te. Det er et begrep, ikke noe som man kan ta på. Så det må måles via en eller annen omvei.

Intel­li­gens­tes­ter er basert på det sta­tis­tis­ke begre­pet kor­re­la­sjon. Du er van­lig å se på  kor­re­la­sjon som et mål på sam­men­heng, men det er fak­tisk ikke det. Kor­re­la­sjon er et mål på i hvil­ken grad to vari­ab­le varie­rer på sam­me måte. Hvis du har vans­ke­lig­he­ter med å for­stå hva det­te inne­bæ­rer, er du i godt sel­skap.

Det intel­li­gens­tes­ter skal vise,  er hvor langt en per­son er fra gjen­nom­snit­tet på et sett med fer­dig­he­ter. Dis­se bestem­te fer­dig­he­te­ne er valgt for­di det er kjent at de hen­ger tungt sam­men med intel­li­gens. Intel­li­genste­st­re­sul­ta­ter er menings­løse i seg selv: de gir bare mening når de sam­men­lig­nes med noe. Så når test­re­sul­ta­ter bereg­nes, sum­me­res de ikke bare, men omreg­nes for å opp­nå en ska­lert poeng­sum, slik at de kan sam­men­lig­nes med and­res resul­ta­ter.

Slik opp­når man at hvis man­ge men­nes­ker tar de sam­me intel­li­gens­tes­te­ne, vil resul­ta­te­ne blir nor­mal­for­delt. Det­te er nyt­tig både for sta­tis­tisk ana­ly­se og kli­nisk tolk­ning av test­re­sul­ta­te­ne. Det­te ble opp­fun­net før woke, sosial­kon­struk­ti­vis­me, og poli­tisk kor­rekt­het, og av men­nes­ker hvis poli­tis­ke til­bøye­lig­he­ter etter libe­ra­le til­stan­der kan sies å være tvil­som­me.

Jeg er litt for­und­ret over at en per­son som blog­ger om sam­funns­vi­ten­skap ikke tar det­te for gitt. Nor­ma­li­se­ring er stan­dard pro­se­dy­re i målin­ger i sam­funns­vi­ten­skap gene­relt. Det er den enes­te måten å gjø­re test­re­sul­ta­ter tolk­ba­re på.

Study nature, not books

En grunn­leg­gen­de sta­ti­stikk­bok vil adva­re lese­ren mot å bru­ke data til and­re for­mål enn de opp­rin­ne­lig ble sam­let inn for. På sam­me måte tar du en risi­ko hvis du bru­ker tes­ter til for­mål de ikke er utvik­let for.

Intel­li­gens­tes­ter er desig­net for å bru­kes av kli­ni­ke­re til dia­gnos­tis­ke for­mål, ikke for å sam­men­lig­ne intel­li­gens mel­lom kjønn eller raser.

En stra­te­gi er å hop­pe over nor­me­rin­gen og sam­men­lig­ne råskå­rer mel­lom grup­per. Det­te gjø­res i noen grad, men det­te fun­ge­rer bare hvis du antar at intel­li­gens­tes­ter er sam­men­lign­ba­re med måle­bånd. For­skjel­ler kan være for­år­sa­ket av en rek­ke ting som ikke nød­ven­dig­vis er rela­tert til intel­li­gens, men f.eks. til spe­si­fik­ke evner til å løse tes­ter.

Stan­dar­di­ser­te intel­li­gens­tes­ter er nep­pe egnet til å måle intel­li­gens­for­skjel­ler mel­lom kjønn eller raser. Intel­li­gens er et abs­trakt begrep, og må måles indi­rek­te. Kli­nis­ke intel­li­gens­tes­ter er ikke laget for sli­ke for­mål. Så la oss se på defi­ni­sjo­ne­ne av intel­li­gens – det vi fak­tisk vil måle.

Intel­li­gen­te men­nes­ker kan mak­si­me­re mulig­he­ter, byg­ge ster­ke rela­sjo­ner, hol­de gode job­ber, sik­re en sta­bil inn­tekt, og kom­me seg ras­ke­re etter trau­ma­tis­ke hjerne­ska­der enn mind­re intel­li­gen­te men­nes­ker. Hvor­dan vil­le for­skjel­ler i intel­li­genste­st­re­sul­ta­ter for­kla­re det­te?

Hva er mest intel­li­gent – å job­be seg i hjel for å opp­nå øko­no­misk sik­ker­het (den tra­di­sjo­nel­le mann­li­ge stra­te­gi­en), eller å gif­te seg med noen som er vil­lig til å job­be seg i hjel for å opp­nå øko­no­misk sik­ker­het (den tra­di­sjo­nel­le kvin­ne­li­ge stra­te­gi­en)? Lese­ren er kan­skje ikke kjent med noen av stra­te­gi­ene: selv om den er gans­ke uni­ver­sell, har folk som leser artik­ler som dis­se en tendens til å være intel­li­gen­te, der­for mer flek­sib­le enn gjen­nom­snit­tet, og der­for i stand til å vel­ge stra­te­gi­er som kre­ver mind­re offer.

Hvorfor er kjønnsforskjeller i intelligens så forbaska vanskelig å måle, by DALL-E 3
Hvor­for er kjønns­for­skjel­ler i intel­li­gens så for­bas­ka vans­ke­lig å måle?
nb_NONorwegian