Vi er alle kjent med det kao­set av følel­ser som men­neske­li­vet kan brin­ge. Følel­ser kan være inten­se, for­vir­ren­de, vak­re, skrem­men­de, og alt imel­lom. De har makt til å farge­leg­ge våre opp­le­vel­ser, dri­ve våre hand­lin­ger, og til og med for­me vår iden­ti­tet. Men hvor ofte stop­per vi opp for å vir­ke­lig møte og utfors­ke dis­se kraf­ti­ge feno­me­ne­ne?

Det er ikke til å kom­me fra at jeg har lest en god del tung lit­te­ra­tur. jeg har et grunn­fag i kuns­tig intel­li­gens og en pro­fe­sjons­ek­sa­men i psy­ko­lo­gi, og har til­med lest bøker som ikke sto på pen­sum­lis­ta. og var det noe vi lær­te da vi stu­der­te, så er det at tera­pi er, i man­gel av et dek­ken­de norsk ord, pro­found. Det hand­ler tross alt om ånd. Psy­ke. Ψ.

Con­ti­nue read­ing «bana­lens ytter­punk­ter» →