Om hvordan lese forskning og vitenskap

Litt inspi­rert av anmel­del­se­ne av Gun­nar Tjom­lids «place­bo­de­fek­ten», sær­lig anmel­del­sen i «Tids­skrift for Norsk Psy­ko­log­for­ening», hvor det kom­men­te­res at Tjom­lid må ha tatt dok­tor­gra­den sin på Google.com.

Her er litt om hvor­for Goog­le ikke er nok.  Con­ti­nue read­ing «Om hvor­dan lese forsk­ning og viten­skap»

Godt sagt om positivisme

Som psy­ko­log med en, for­står jeg, over mid­dels inter­es­se for filo­so­fi og viten­skaps­teori stø­ter jeg ofte på ordet «posi­ti­vis­me». Jeg vet at ordet er asso­si­ert med vis­se men­nes­ker, og at fletste­par­ten av dem vir­ket på begyn­nel­sen av 1900-tal­let: Ernst Mach, Karl Pop­per, Sig­mund Freud og Albert Ein­stein skal ha til­hørt den­ne sko­len på et eller annet tids­punkt. Men det er lik­som ikke det­te som er den posi­ti­vis­men som jeg av og til blir beskyldt for å være til­hen­ger av. Her fikk jeg ei slags for­kla­ring:

Con­ti­nue read­ing «Godt sagt om posi­ti­vis­me»

Darwin var agnostiker

Tryk­ket i Rome­ri­kes Blad 2009-01-17

Steinar Brox’ reflek­sjo­ner 9. janu­ar 2008 er litt typisk for de som øns­ker å byg­ge en slags bro mel­lom tro og viten­skap. De byg­ger, etter mitt syn, på popu­læ­re og feil­ak­ti­ge opp­fat­nin­ger av hva viten­skap er og hvor­dan det fore­går.

Con­ti­nue read­ing «Dar­win var agnos­ti­ker»