Det er virkelig vanskelig å vite hvem som er smart – og i hvert fall hvem som ikke er det.

Det har kom­met en del respon­ser på blogg­inn­leg­get hvor jeg viser at dyk­ti­ge orga­ni­sa­sjons­kon­su­len­ter som har kjent hver­and­re len­ge, ikke har den mins­te anel­se om hvor smar­te de er i for­hold til hver­and­re. Nå viser det seg at litt pei­ling har de tross alt.  Con­ti­nue read­ing «Det er vir­ke­lig vans­ke­lig å vite hvem som er smart – og i hvert fall hvem som ikke er det.»

Da kan vi intelligensteste barn i alderen 6 – 16

Det har vært øns­ke, for­mid­let til både Men­sa og Lyk­ke­li­ge barn, å ha fle­re til­bud for pri­vat WISC-tes­ting av barn. Del­vis for­di PPT nødig utre­der barn bare der­som for­eld­re mis­ten­ker at bar­net er bega­vet, og del­vis for­di man­ge kom­mu­ner har lang vente­tid hvor WISC-tes­ting er en flaske­hals. Men­sa til­byr pri­vat WISC-tes­ting nå.

Con­ti­nue read­ing «Da kan vi intel­li­gens­tes­te barn i alde­ren 6 – 16»

Hvor får man gjennomslagskraft, egentlig?

Nok en gang leser jeg noen som har skre­vet noe om et av fag­fel­te­ne mine.

I det­te til­fel­let intel­li­gens­tes­ting, som ofte feil­ak­tig blir omtalt som IQ-tes­ting. Artik­ke­len står i Aften­pos­ten i dag.

Jeg har erfa­ring med at der­som jeg skri­ver til­svar, og helst hvor jeg gir mot­par­ten litt pep­per slik at det frem­står som en kran­gel (ofte feil­ak­tig omtalt som kon­flikt), så kom­mer det på trykk. Det jeg lurer på er,

  1. Er det noen som bryr seg?
  2. Hvis få eller ingen, vil­le fle­re ha brydd seg om jeg pub­li­ser­te et annet sted?
  3. I så fall, hvor?

I dis­se sosia­le medi­er-tider: Er det and­re ste­der enn Aften­pos­ten en rela­tivt ano­nym syn­ser med for­mid­lings­lyst fak­tisk blir lest? Eller er det tross alt fort­satt papir som gjel­der?