Døden i Valdres

Forestill deg følgende.

Ei kvinne flytter, som 29-åring, til USA, uten venner eller familie. Alt hun har er mannen sin, som har en jobb i marinen. Forholdet ender med at hun flytter tilbake til Norge – denne gang med voldsalarm.

Vi gir ut bok om traumatisk stress og PTSD

Lauvås, Nille og Lindgren, Rolf (2015) Etter sjokket: Traumatisk stress og PTSD Oslo, Aschehoug ble gitt ut ca. 16 januar i år. Continue reading «Vi gir ut bok om traumatisk stress og PTSD» →

Etter Utøya: Hva gjør man med de som trenger hjelp?

Bare helsepersonell kan diagnostisere. Å finne ut hvem som sliter er atskillig lettere.

Continue reading «Etter Utøya: Hva gjør man med de som trenger hjelp?» →

Det forundrer visst folk at de gjenværende etter Utøya ikke får tilstrekkelig oppfølging.

Depresjon og post-traumatisk stress-syndrom er ikke bare-bare. Her er litt om hva som må tas tak i etter Utøya.

Continue reading «Det forundrer visst folk at de gjenværende etter Utøya ikke får tilstrekkelig oppfølging.» →

2 responses to “Det forundrer visst folk at de gjenværende etter Utøya ikke får tilstrekkelig oppfølging.”

lærer

26. September 2011

De kunne godt informert og veiledet lærere mer, synes jeg. Jeg føler ikke vi har fått noe hjelp til å vite hvordan vi skal takle dette her bortsett fra et skriv fra etaten som egentlig ikke inneholdt noe særlig nyttig, og vi har ingen ting i utdannelsen som har lært oss å takle noe sånt som dette.

Jeg underviser realfag i ungdomsskolen, jeg. Det er det jeg kan. Synes det er fryktelig vanskelig å vite hva som er riktig og galt i forhold til elever som har overlevd terroren. Skal man stille faglige krav, eller må være forsiktig med å presse dem på noen som helst måte? Og hvor lenge? For ungdom setter jo vanligvis pris på å stilles krav til – vi kan jo ikke bare slutte helt? Hvor mye hensyn skal man ta? Blir det for mye noen gang? Er det en fare for at de får det verre om alle går på tå hev rundt dem og de blir så veldig «spesielle», eller er det sånn det bør være? Bør de få være med å bestemme over f.eks. hvem de vil og ikke vil være på gruppe med på bekostning av andre elevers interesser og læringsmiljøet? Eller kanskje det føles tryggere at vi voksne tar styringa og bestemmer sånt som vi vanligvis bestemmer, selv om vedkommende har andre ønsker? Men da kan man jo risikere å gjøre varig skade kanskje.. hvem vet?

Ja, dette ble rotete. Jeg har stilt meg selv hundre slike spørsmål de siste ukene.

1. Rolf Lindgren
  
  27. September 2011
  
  Jeg synes ikke det er rotete i det hele tatt.
  
  Jeg har begynt på å skrive noen svar på spørsmålene dine. Jeg prøver å ta litt etterhvert.