Sosiobiologi: Arvelig betyr ikke uforanderlig

Harald Eia har gått tungt ut og sagt at han ønsker å gjøre noe med at evolusjon og gener som samfunnsbyggende kraft er underslått i undervisningen på Blindern og andre steder. Det har han rett i. I det følgende vil jeg forsøke å rette opp noen generelle misforståelser som jeg regner med vil prege debatten i høst.

Continue reading “Sosiobiologi: Arvelig betyr ikke uforanderlig”

Forskning på evolusjonspsykologi har ikke politisk relevans.

I Aftenposten for 2009-08-07 hevder doktorgradsstipendiat Jon Arnstein Olsen at den intellektuelle venstresiden taper på å hevde at forskning på evolusjonspsykologi er uten politisk relevans. Det er mulig det stemmer, men har forskning på evolusjonspsykologi politisk relevans?

Continue reading “Forskning på evolusjonspsykologi har ikke politisk relevans.”

Lær dobbelt så fort med halve innsatsen: Direct Instruction/Precision Teaching

http://www.cst.gov.uk/cst/images/icon_pdf_small.gif Direct Instruction/Precision Teaching, eller samlebegrepet programmert instruksjon, har i mange år vært den mest effektive måten å undervise på. Til tross for solid dokumentasjon er metoden kommet i bakgrunnen av konstruktivistisk/ikke-dirigerende undervisning, som er ineffektiv i forhold til å lære kunnskap men som antas å ha sosiale/trivselsmessige fordeler, uten at dette er solid empirisk belagt.

Continue reading “Lær dobbelt så fort med halve innsatsen: Direct Instruction/Precision Teaching”

Om følelser, hva de er godt for, og hvorfor det er lite hjelp i å snakke om dem.

Betrakt følgende:

  1. Du ser en løve. Du blir redd. Du løper.
  2. Du biter i et fullmodent eple. Det smaker godt.
  3. Du er nødt til å sette deg på kantina sammen med mennesket du har vært betatt av siden semesteret begynte. Du snakker likevel klart mest med vedkommendes atskillig mindre tilrekkende bordkamerat.
  4. Du får i stand en prat med en av dem, og det ender opp på et av rommene med døra låst og gardinene trukket for.
  5. Du har samleie og får orgasme. Det kjennes godt.

Hvorfor?

Continue reading “Om følelser, hva de er godt for, og hvorfor det er lite hjelp i å snakke om dem.”

Nobelt

Egil Olsviks innsats for å gjøre det beste til det godes fiende i Morgenbladet 9-16 november burde kanskje kvalifisere til Nobelprisen, der han setter opp kriterier for evidensbaserting helt hinsides det som er både ønskelig og nødvendig. Hensikten med terapi er å gjøre klienter i stand til å gjøre ting de ikke var i stand til å gjøre før terapien. Det er ikke noe hokuspokus å måle dette. Normal vitenskapelig psykologisk metode er det man trenger.

Continue reading “Nobelt”

Om gyldighet og ugyldighet i personlighetstesting

Personlighetstester blir brukt i stadig flere sammenhenger. Reaksjonene på bruk av slike tester ser ut til å ha en tendens til å variere mellom blank avvisning og ukritisk godtagelse. Det er naturligvis fornuftig å være like skeptisk til personlighetstesting som alt annet. I denne artikkelen kommer jeg ikke desto mindre kommer til å argumentere for at det faktisk finnes gode personlighetstester, og at det finnes anvendelsesmåter av disse som kan komme både den som tar testene og de som gir testene til gode. Skeptikeren er kanskje mer interessert i følgende problemstillinger, som jeg kommer til å belyse i det følgende:

  • Hvordan kan man skjelne mellom gode og dårlige personlighetstester?
  • Finnes det holdbare, grunnleggende teorier om personlighetsmål?

Continue reading “Om gyldighet og ugyldighet i personlighetstesting”