Sosiobiologi: Arvelig betyr ikke uforanderlig

Harald Eia har gått tungt ut og sagt at han øns­ker å gjø­re noe med at evo­lu­sjon og gener som sam­funns­byg­gen­de kraft er under­slått i under­vis­nin­gen på Blin­dern og and­re ste­der. Det har han rett i. I det føl­gen­de vil jeg for­sø­ke å ret­te opp noen gene­rel­le mis­for­stå­el­ser som jeg reg­ner med vil pre­ge debat­ten i høst.

Con­ti­nue read­ing «Sosio­bio­lo­gi: Arve­lig betyr ikke ufor­an­der­lig»

Forskning på evolusjonspsykologi har ikke politisk relevans.

I Aften­pos­ten for 2009-08-07 hev­der dok­tor­grads­sti­pen­diat Jon Arn­stein Olsen at den intel­lek­tu­el­le venstre­si­den taper på å hev­de at forsk­ning på evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi er uten poli­tisk rele­vans. Det er mulig det stem­mer, men har forsk­ning på evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi poli­tisk rele­vans?

Con­ti­nue read­ing «Forsk­ning på evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi har ikke poli­tisk rele­vans.»

Lær dobbelt så fort med halve innsatsen: Direct Instruction/Precision Teaching

http://www.cst.gov.uk/cst/images/icon_pdf_small.gif Direct Instruction/Precision Teaching, eller sam­le­be­gre­pet pro­gram­mert instruk­sjon, har i man­ge år vært den mest effek­ti­ve måten å under­vi­se på. Til tross for solid doku­men­ta­sjon er meto­den kom­met i bak­grun­nen av kon­struk­ti­vis­tisk/ik­ke-diri­ge­ren­de under­vis­ning, som er inef­fek­tiv i for­hold til å lære kunn­skap men som antas å ha sosiale/trivselsmessige for­de­ler, uten at det­te er solid empi­risk belagt.

Con­ti­nue read­ing «Lær dob­belt så fort med halve inn­sat­sen: Direct Instruction/Precision Teaching»

Om følelser, hva de er godt for, og hvorfor det er lite hjelp i å snakke om dem.

Betrakt føl­gen­de:

  1. Du ser en løve. Du blir redd. Du løper.
  2. Du biter i et full­mo­dent eple. Det sma­ker godt.
  3. Du er nødt til å set­te deg på kan­ti­na sam­men med men­nes­ket du har vært betatt av siden semes­te­ret begyn­te. Du snak­ker like­vel klart mest med ved­kom­men­des atskil­lig mind­re til­rek­ken­de bord­ka­me­rat.
  4. Du får i stand en prat med en av dem, og det ender opp på et av rom­me­ne med døra låst og gar­di­ne­ne truk­ket for.
  5. Du har sam­leie og får orgas­me. Det kjen­nes godt.

Hvor­for?

Con­ti­nue read­ing «Om følel­ser, hva de er godt for, og hvor­for det er lite hjelp i å snak­ke om dem.»

Nobelt

Egil Ols­viks inn­sats for å gjø­re det bes­te til det godes fien­de i Mor­gen­bla­det 9 – 16 novem­ber bur­de kan­skje kva­li­fi­se­re til Nobel­pri­sen, der han set­ter opp kri­te­ri­er for evi­dens­ba­ser­ting helt hin­si­des det som er både øns­ke­lig og nød­ven­dig. Hen­sik­ten med tera­pi er å gjø­re kli­en­ter i stand til å gjø­re ting de ikke var i stand til å gjø­re før tera­pi­en. Det er ikke noe hokus­po­kus å måle det­te. Nor­mal viten­ska­pe­lig psy­ko­lo­gisk meto­de er det man tren­ger.

Con­ti­nue read­ing «Nobelt»

Om gyldighet og ugyldighet i personlighetstesting

Per­son­lig­hets­tes­ter blir brukt i sta­dig fle­re sam­men­hen­ger. Reak­sjo­ne­ne på bruk av sli­ke tes­ter ser ut til å ha en tendens til å variere mel­lom blank avvis­ning og ukri­tisk god­ta­gel­se. Det er natur­lig­vis for­nuf­tig å være like skep­tisk til per­son­lig­hets­tes­ting som alt annet. I den­ne artik­ke­len kom­mer jeg ikke desto mind­re kom­mer til å argu­men­te­re for at det fak­tisk fin­nes gode per­son­lig­hets­tes­ter, og at det fin­nes anven­del­ses­må­ter av dis­se som kan kom­me både den som tar tes­te­ne og de som gir tes­te­ne til gode. Skep­ti­ke­ren er kan­skje mer inter­es­sert i føl­gen­de pro­blem­stil­lin­ger, som jeg kom­mer til å bely­se i det føl­gen­de:

  • Hvor­dan kan man skjel­ne mel­lom gode og dår­li­ge per­son­lig­hets­tes­ter?
  • Fin­nes det hold­ba­re, grunn­leg­gen­de teori­er om per­son­lig­hets­mål?

Con­ti­nue read­ing «Om gyl­dig­het og ugyl­dig­het i per­son­lig­hets­tes­ting»