De mest populære artiklene på blog.grendel.no i 2021

En tradisjon jeg forlot for noen år siden, uten at jeg vet hvorfor, er å skrive litt om de mest populære artiklene fra året før. Debattartiklene jeg la ut her for lenge siden er det sjelden noen som leser. Ikke så rart; de er gamle 🙂 Og jeg har gjentatt meg selv andre steder. Det er mest fagartikler som folk leser her. De fleste artiklene er færre enn tre år gamle, men det er noen klassikere (mer enn fem år).

Continue reading

Tre år med WISC-testing av presumptivt begavede barn: Ei oppsummering

Som det har vært avdekket i en rekke sammenhenger i det siste, sliter mange begavede barn på skolen, muligens (og spør du meg, sannsynligvis) fordi skolen ikke gir disse barna et tilbud som passer for dem. Årsakene til dette vil jeg diskutere andre steder. Her vil jeg se litt på påstanden om hvorvidt barna som sliter faktisk er begavede, eller om det er noe foreldrene bare tror. Continue reading “Tre år med WISC-testing av presumptivt begavede barn: Ei oppsummering”

Døden bak spakene

En flyger styrter med vilje det sivile ruteflyet  han fører inn i fjellveggen. Var han gal?

Nei, ifølge psykiatrien og rettspsykiatrien var han tilregnelig. Men hvordan kan en person som velger å gjøre noe sånt, være normal og ikke gal? 

Det kommer an på. Her vil jeg skrive litt om hva det kommer an på. Continue reading “Døden bak spakene”

Et år med WISC-testing av presumptivt begavede barn: Ei oppsummering

Som det har vært avdekket i en rekke artikler i Stavanger Aftenblad den siste tida, sliter mange begavede barn på skolen, muligens (og spør du meg, sannsynligvis) fordi skolen ikke gir disse barna et tilbud som passer for dem. Årsakene til dette vil jeg diskutere andre steder. Her vil jeg se litt på påstanden om hvorvidt barna som sliter faktisk er begavede, eller om det er noe foreldrene bare tror.

Continue reading “Et år med WISC-testing av presumptivt begavede barn: Ei oppsummering”

Grendel evidensbasert psykologi presenterer sine medarbeidere – i dag: HMS-sjefen

Bianca Bianca er vår utmerkede HMS-arbeider. Hun er noe så fornemt som en cavalier king charles spaniel. Hun har vært involvert i driften i flere år.

Det har ikke bare vært en dans på roser for Bianca. I løpet av det siste året har hun hatt E.coli-infeksjon, blitt nesten revet i hjel av en schäfer (det TV2s dyktige oversettere liker å kalle «tysk fårehund» og som vi her i huset bare kaller «fillebikkjer»), falsk graviditet, livmorhalsbetennelse, kreft, tannkjøttbetennelse, og ymist anna. Vi antar hun sitter oppe om natta og googler etter morsomme diagnoser.

Bianca liker alle former for mosjon. Dette omfatter men begrenser seg ikke til å rulle i snøen, sove mange timer i strekk, og å bjeffe på høye menn, helst med hodebekledning.

Hun er veldig opptatt av både fysisk og mental helse, naturligvis. Det er viktig at medarbeiderne har mulighet til atspredelse. Samtidig som hun passer trofast på at alle gjør det som skal bli gjort, er det også viktig med pauser, da særlig mat- og turpauser. Her demonstrerer Bianca stolt fram siste anskaffelse fra HMS’s side: Wii Fit Balance Pad.

Det skal vel ikke stikkes under stol at Biancas prioriteringer sjelden er på det rent byråkratiske planet: Lovverket betrakter hun slik at det er til for å følges bare der sunn fornuft alene ikke kan avgjøre. Det er ingen vits i å kunne det når man har Google. Lang erfaring kan meget vel veie opp for manglende kompetanse, og hvem trenger vel alskens reguleringer når man arbeider under tilsyn av verdens søteste hund?

Når lønner det seg å bruke personlighetstesting? Regn det ut! Widget og web-basert kalkulator.

Det koster gjerne noen kroner å gjøre personlighetstesting som del av en ansettelsesprosess. Vanligvis blir kostnaden vurdert opp mot merutgiften dette gir, i og med at det ikke er vanlig å tro at man egentlig tjener noe på det. Hvis ansettelsen ender med oppsigelse og nytt søk, så taper man jo endel, men hvis man ikke forestiller seg at det kan skje, er ikke testing bare en utgift?

Continue reading “Når lønner det seg å bruke personlighetstesting? Regn det ut! Widget og web-basert kalkulator.”

Lærere og IQ: Too cool for school?

Jarle Møen, Kjell Gunnar Salvanes & Helge Sandvig Thorsen, alle såvidt jeg forstår ved NHH og noen sogar professorer, har regnet ut at intelligensen til lærerne har gått ned de siste mange år1. En tidlig utgave av artikkelen deres, som var linket til fra diverse steder, sa ikke så mye om hvilke konsekvenser nedgangen har, litt fordi de ikke er ferdig med artikkelen ennå og kanskje også litt fordi det ikke er fokus for dem. Men jeg er interessert i det. Så her er litt om det.

Ifølge Jarle Møen (personlig kommunikasjon mens artikkelen var under arbeid og som vist i artikkelen etter fagfellevurdering og publisering), er IQ-skårene forflyttet fra 73. til 62. prosentil for lærere født henholdsvis på 30-tallet og 70-tallet. Tilsvarende tall for lektorer er fra 80. til 70. prosentil. Vi slår opp i de hellige tabeller (hvis du lurer på hvorfor vi må slå opp i tabeller og ikke bare kan regne ut, så kan du prøve å integrere normalfordelingsfunksjonen analytisk og se hvor lett det er) og finner

wdt_ID IQ 1930 1970
3 Lektorer 112 108
4 Lærere 109 105

Spørsmål: Hvis denne nedgangen er sann (og det hintes da til at den skyldes dårligere arbeidsvilkår for lærere), hvilke konsekvenser har den for undervisninga i skolen?

Hvis alt annet er likt, og det kan vi regne med når det er så mye som 66355 lærere i skolen, kan vi si en god del om hvilke konsekvenser dette har.

Det dreier seg altså om en nedgang i IQ-skår på 1/3 standardavvik. Det er ikke så veldig mye i avstand. Problemet, sånn som jeg erfarer det, er at folk tror at

  • Hvis gjennomsnittet er 105, da har alle 105.
  • IQ er ikke viktig fordi det er så mye annet som er viktig.

Intelligens er ikke viktig fordi det er så mye annet som er viktig.

Vel, hva er det som rent faktisk går ned når intelligens går ned?

Evne til å formidle, for eksempel.

Vi har alle vært utsatt for læreren som kunne mye men ikke kunne lære fra seg. Problemet er at intelligens faktisk omfatter evne til å lære fra seg. Læreren som ble oppfattet som for teoretisk til å kunne undervise var faktisk neppe det. Å kunne forklare andre slik at de skjønner det omfattes av relasjonskompetanse, men det er intelligens som skiller de som kan forklare fra de som ikke kan forklare. For å forklare stoff må man a) forstå stoffet b) forstå hvordan man formidler det. Dette har ikke med evne til empati å gjøre, men går mer eller mindre direkte på de egenskapene som dekkes under samlebegrepet intelligens. Omformulert:

Det hjelper ikke hvor mye relasjonskompetanse du har hvis du ikke klarer å lære fra deg. Bortsett fra at det stemmer ikke: Evne til å lære fra seg henger sterkt sammen med intelligens, og er samtidig et element i relasjonskompetanse.

Evne til å være fleksibel.

En av de viktigste praktiske konsekvensene av høy intelligens er evne til å se mange løsninger på en gang, og å velge relativt utvunget mellom dem. En lærer som skårer lavt på IQ-tester vil normalt opptre mindre fleksibelt overfor elever, både som gruppe og som individer, en en som skårer høyere. Vil vi ha lærere som ikke raskt tar avgjørelser når elever slåss? Mobber hverandre? Har spesielle behov?

Evne til å være fleksibel henger sterkt sammen med intelligens, og er samtidig et element i relasjonskompetanse.

Hvis gjennomsnittet er  105, da har alle 105

Hvis gjennomsnittet er 105, da skårer lærere både over og under.

Hvis intelligens hos lærere er normalfordelt, da er vi virkelig ille ute – halvparten av lærerne skårer da under 105, og svært mange langt under. Jeg vil ikke regne på dette, fordi dette ikke er normalfordelt: Lærere er ei utvalgt gruppe, og selv om det er lett å komme inn på lærerhøgskolen, kommer ikke hvem som helst inn. Men med et snitt på 105, er det helt klart at det er en god del lærere der ute som er påtagelig mindre oppvakte enn ganske mange av elevene sine. Slike lærere vil ikke få respekt hos store deler av elevene.

Evne til å få respekt hos elevene henger sterkt sammen med intelligens, og er samtidig et element i relasjonskompetanse.

Det er ikke slik at intelligens og relasjonskompetanse er to separate egenskaper. De henger nøye sammen, mye nøyere enn folk skulle tro.

En lærer uttalte i anledning debatten at lærerens hverdag er så kompleks og fasettert at intelligens ikke er nødvendig. Noe som er det samme som å si at intelligens er så nødvendig for en lærer at intelligens ikke er nødvendig.

Nedgangen til gjennomsnittlig intelligens på 105 hos lærere er en katastrofe som er skjedd og som må gjøres noe med .

Referanser

1Salvanes, Møen & Thorsen (2012) Har kvaliteten på lærere falt over tid?