De mest populære artiklene på blog.grendel.no i 2021

En tra­di­sjon jeg for­lot for noen år siden, uten at jeg vet hvor­for, er å skri­ve litt om de mest popu­læ­re artik­le­ne fra året før. Debatt­ar­tik­le­ne jeg la ut her for len­ge siden er det sjel­den noen som leser. Ikke så rart; de er gam­le 🙂 Og jeg har gjen­tatt meg selv and­re ste­der. Det er mest fag­ar­tik­ler som folk leser her. De fles­te artik­le­ne er fær­re enn tre år gam­le, men det er noen klas­si­ke­re (mer enn fem år).

Con­ti­nue read­ing

Tre år med WISC-testing av presumptivt begavede barn: Ei oppsummering

Som det har vært avdek­ket i en rek­ke sam­men­hen­ger i det sis­te, sli­ter man­ge bega­ve­de barn på sko­len, muli­gens (og spør du meg, sann­syn­lig­vis) for­di sko­len ikke gir dis­se bar­na et til­bud som pas­ser for dem. Årsa­ke­ne til det­te vil jeg dis­ku­te­re and­re ste­der. Her vil jeg se litt på påstan­den om hvor­vidt bar­na som sli­ter fak­tisk er bega­ve­de, eller om det er noe for­eld­re­ne bare tror. Con­ti­nue read­ing «Tre år med WISC-tes­ting av pre­sump­tivt bega­ve­de barn: Ei opp­sum­me­ring»

Døden bak spakene

En fly­ger styr­ter med vil­je det sivi­le rute­fly­et  han fører inn i fjell­veg­gen. Var han gal?

Nei, iføl­ge psy­kia­tri­en og retts­psy­kia­tri­en var han til­reg­ne­lig. Men hvor­dan kan en per­son som vel­ger å gjø­re noe sånt, være nor­mal og ikke gal? 

Det kom­mer an på. Her vil jeg skri­ve litt om hva det kom­mer an på. Con­ti­nue read­ing «Døden bak spa­ke­ne»

Et år med WISC-testing av presumptivt begavede barn: Ei oppsummering

Som det har vært avdek­ket i en rek­ke artik­ler i Stav­an­ger Aften­blad den sis­te tida, sli­ter man­ge bega­ve­de barn på sko­len, muli­gens (og spør du meg, sann­syn­lig­vis) for­di sko­len ikke gir dis­se bar­na et til­bud som pas­ser for dem. Årsa­ke­ne til det­te vil jeg dis­ku­te­re and­re ste­der. Her vil jeg se litt på påstan­den om hvor­vidt bar­na som sli­ter fak­tisk er bega­ve­de, eller om det er noe for­eld­re­ne bare tror.

Con­ti­nue read­ing «Et år med WISC-tes­ting av pre­sump­tivt bega­ve­de barn: Ei opp­sum­me­ring»

Grendel evidensbasert psykologi presenterer sine medarbeidere – i dag: HMS-sjefen

Bianca Bian­ca er vår utmer­ke­de HMS-arbei­der. Hun er noe så for­nemt som en cava­li­er king char­les spa­ni­el. Hun har vært involvert i drif­ten i fle­re år.

Det har ikke bare vært en dans på roser for Bian­ca. I løpet av det sis­te året har hun hatt E.coli-infeksjon, blitt nes­ten revet i hjel av en schä­fer (det TV2s dyk­ti­ge over­set­te­re liker å kal­le «tysk fåre­hund» og som vi her i huset bare kal­ler «fille­bik­kjer»), falsk gra­vi­di­tet, liv­mor­hals­be­ten­nel­se, kreft, tann­kjøtt­be­ten­nel­se, og ymist anna. Vi antar hun sit­ter oppe om nat­ta og goog­ler etter mor­som­me dia­gno­ser.

Bian­ca liker alle for­mer for mosjon. Det­te omfat­ter men begren­ser seg ikke til å rul­le i snø­en, sove man­ge timer i strekk, og å bjef­fe på høye menn, helst med hode­be­kled­ning.

Hun er vel­dig opp­tatt av både fysisk og men­tal helse, natur­lig­vis. Det er vik­tig at med­ar­bei­der­ne har mulig­het til atspre­del­se. Sam­ti­dig som hun pas­ser tro­fast på at alle gjør det som skal bli gjort, er det også vik­tig med pau­ser, da sær­lig mat- og tur­pau­ser. Her demon­stre­rer Bian­ca stolt fram sis­te anskaf­fel­se fra HMS’s side: Wii Fit Balance Pad.

Det skal vel ikke stik­kes under stol at Bian­cas prio­ri­te­rin­ger sjel­den er på det rent byrå­kra­tis­ke pla­net: Lov­ver­ket betrak­ter hun slik at det er til for å føl­ges bare der sunn for­nuft ale­ne ikke kan avgjø­re. Det er ingen vits i å kun­ne det når man har Goog­le. Lang erfa­ring kan meget vel veie opp for mang­len­de kom­pe­tan­se, og hvem tren­ger vel als­kens regu­le­rin­ger når man arbei­der under til­syn av ver­dens søtes­te hund?

Når lønner det seg å bruke personlighetstesting? Regn det ut! Widget og web-basert kalkulator.

Det kos­ter gjer­ne noen kro­ner å gjø­re per­son­lig­hets­tes­ting som del av en anset­tel­ses­pro­sess. Van­lig­vis blir kost­na­den vur­dert opp mot mer­ut­gif­ten det­te gir, i og med at det ikke er van­lig å tro at man egent­lig tje­ner noe på det. Hvis anset­tel­sen ender med opp­si­gel­se og nytt søk, så taper man jo endel, men hvis man ikke fore­stil­ler seg at det kan skje, er ikke tes­ting bare en utgift?

Con­ti­nue read­ing «Når løn­ner det seg å bru­ke per­son­lig­hets­tes­ting? Regn det ut! Wid­get og web-basert kalk­u­la­tor.»

Lærere og IQ: Too cool for school?

Jar­le Møen, Kjell Gun­nar Sal­va­nes & Hel­ge Sand­vig Thor­sen, alle såvidt jeg for­står ved NHH og noen sogar pro­fes­so­rer, har reg­net ut at intel­li­gen­sen til lærer­ne har gått ned de sis­te man­ge år1. En tid­lig utga­ve av artik­ke­len deres, som var lin­ket til fra diver­se ste­der, sa ikke så mye om hvil­ke kon­se­kven­ser ned­gan­gen har, litt for­di de ikke er fer­dig med artik­ke­len ennå og kan­skje også litt for­di det ikke er fokus for dem. Men jeg er inter­es­sert i det. Så her er litt om det.

Iføl­ge Jar­le Møen (per­son­lig kom­mu­ni­ka­sjon mens artik­ke­len var under arbeid og som vist i artik­ke­len etter fag­fel­le­vur­de­ring og pub­li­se­ring), er IQ-skå­re­ne for­flyt­tet fra 73. til 62. pro­sen­til for lære­re født hen­holds­vis på 30-tal­let og 70-tal­let. Til­sva­ren­de tall for lek­to­rer er fra 80. til 70. pro­sen­til. Vi slår opp i de hel­li­ge tabel­ler (hvis du lurer på hvor­for vi må slå opp i tabel­ler og ikke bare kan reg­ne ut, så kan du prø­ve å inte­gre­re nor­mal­for­de­lings­funk­sjo­nen ana­ly­tisk og se hvor lett det er) og fin­ner

wdt_IDIQ19301970
3Lek­to­rer112108
4Lære­re109105

Spørs­mål: Hvis den­ne ned­gan­gen er sann (og det hin­tes da til at den skyl­des dår­li­ge­re arbeids­vil­kår for lære­re), hvil­ke kon­se­kven­ser har den for under­vis­nin­ga i sko­len?

Hvis alt annet er likt, og det kan vi reg­ne med når det er så mye som 66355 lære­re i sko­len, kan vi si en god del om hvil­ke kon­se­kven­ser det­te har.

Det drei­er seg alt­så om en ned­gang i IQ-skår på 13 stan­dard­av­vik. Det er ikke så vel­dig mye i avstand. Pro­ble­met, sånn som jeg erfa­rer det, er at folk tror at

  • Hvis gjen­nom­snit­tet er 105, da har alle 105.
  • IQ er ikke vik­tig for­di det er så mye annet som er vik­tig.

Intelligens er ikke viktig fordi det er så mye annet som er viktig.

Vel, hva er det som rent fak­tisk går ned når intel­li­gens går ned?

Evne til å formidle, for eksempel.

Vi har alle vært utsatt for lære­ren som kun­ne mye men ikke kun­ne lære fra seg. Pro­ble­met er at intel­li­gens fak­tisk omfat­ter evne til å lære fra seg. Lære­ren som ble opp­fat­tet som for teo­re­tisk til å kun­ne under­vi­se var fak­tisk nep­pe det. Å kun­ne for­kla­re and­re slik at de skjøn­ner det omfat­tes av rela­sjons­kom­pe­tan­se, men det er intel­li­gens som skil­ler de som kan for­kla­re fra de som ikke kan for­kla­re. For å for­kla­re stoff må man a) for­stå stof­fet b) for­stå hvor­dan man for­mid­ler det. Det­te har ikke med evne til empa­ti å gjø­re, men går mer eller mind­re direk­te på de egen­ska­pe­ne som dek­kes under sam­le­be­gre­pet intel­li­gens. Omfor­mu­lert:

Det hjel­per ikke hvor mye rela­sjons­kom­pe­tan­se du har hvis du ikke kla­rer å lære fra deg. Bort­sett fra at det stem­mer ikke: Evne til å lære fra seg hen­ger sterkt sam­men med intel­li­gens, og er sam­ti­dig et ele­ment i rela­sjons­kom­pe­tan­se.

Evne til å være fleksibel.

En av de vik­tigs­te prak­tis­ke kon­se­kven­se­ne av høy intel­li­gens er evne til å se man­ge løs­nin­ger på en gang, og å vel­ge rela­tivt utvun­get mel­lom dem. En lærer som skå­rer lavt på IQ-tes­ter vil nor­malt opp­tre mind­re flek­si­belt over­for ele­ver, både som grup­pe og som indi­vi­der, en en som skå­rer høy­ere. Vil vi ha lære­re som ikke raskt tar avgjø­rel­ser når ele­ver slåss? Mob­ber hver­and­re? Har spe­si­el­le behov?

Evne til å være flek­si­bel hen­ger sterkt sam­men med intel­li­gens, og er sam­ti­dig et ele­ment i rela­sjons­kom­pe­tan­se.

Hvis gjennomsnittet er  105, da har alle 105

Hvis gjen­nom­snit­tet er 105, da skå­rer lære­re både over og under.

Hvis intel­li­gens hos lære­re er nor­mal­for­delt, da er vi vir­ke­lig ille ute – halv­par­ten av lærer­ne skå­rer da under 105, og svært man­ge langt under. Jeg vil ikke reg­ne på det­te, for­di det­te ikke er nor­mal­for­delt: Lære­re er ei utvalgt grup­pe, og selv om det er lett å kom­me inn på lærer­høg­sko­len, kom­mer ikke hvem som helst inn. Men med et snitt på 105, er det helt klart at det er en god del lære­re der ute som er påta­ge­lig mind­re opp­vak­te enn gans­ke man­ge av ele­ve­ne sine. Sli­ke lære­re vil ikke få respekt hos sto­re deler av ele­ve­ne.

Evne til å få respekt hos ele­ve­ne hen­ger sterkt sam­men med intel­li­gens, og er sam­ti­dig et ele­ment i rela­sjons­kom­pe­tan­se.

Det er ikke slik at intel­li­gens og rela­sjons­kom­pe­tan­se er to sepa­ra­te egen­ska­per. De hen­ger nøye sam­men, mye nøy­ere enn folk skul­le tro.

En lærer uttal­te i anled­ning debat­ten at lære­rens hver­dag er så kom­pleks og faset­tert at intel­li­gens ikke er nød­ven­dig. Noe som er det sam­me som å si at intel­li­gens er så nød­ven­dig for en lærer at intel­li­gens ikke er nød­ven­dig.

Ned­gan­gen til gjen­nom­snitt­lig intel­li­gens på 105 hos lære­re er en kata­stro­fe som er skjedd og som må gjø­res noe med .

Referanser

1Sal­va­nes, Møen & Thor­sen (2012) Har kva­li­te­ten på lære­re falt over tid?