De mest populære artiklene på blog.grendel.no i 2021

En tra­di­sjon jeg for­lot for noen år siden, uten at jeg vet hvor­for, er å skri­ve litt om de mest popu­læ­re artik­le­ne fra året før. Debatt­ar­tik­le­ne jeg la ut her for len­ge siden er det sjel­den noen som leser. Ikke så rart; de er gam­le 🙂 Og jeg har gjen­tatt meg selv and­re ste­der. Det er mest fag­ar­tik­ler som folk leser her. De fles­te artik­le­ne er fær­re enn tre år gam­le, men det er noen klas­si­ke­re (mer enn fem år).

De mest populære – fra 10. plass og oppover!

10. Ikke ansett mennesker som ønsker å jobbe med mennesker (Klassiker).

Jeg fikk en del pep­per for den­ne. Men hoved­bud­ska­pet er klart: Men­nes­ker som fag og tema er vel­dig kom­pli­sert. Like­vel eksis­te­rer det en far­lig myte om at der­som man skal job­be med men­nes­ker, tren­ger man ikke kun­ne noen­ting så len­ge man er empa­tisk. Om hvor galt det fører av sted, har jeg skre­vet om her.

 
 

9. Religion utelatt i psykologiutdanningen 

Min erfa­ring som tera­peut og som psy­ko­log er at psy­ko­lo­ger enten er avvi­sen­de til, og uin­ter­es­ser­te i reli­gion, eller de er krist­ne. Fle­re av kli­en­te­ne mine har for­talt meg at jeg er den førs­te psy­ko­lo­gen de har gått til som a) har rime­lig grei over­sikt over bibe­len og kris­ten­dom­mens his­to­rie og b) ikke ser på reli­giø­si­te­ten deres som det størs­te pro­ble­met deres. Ofte ikke som en del av pro­ble­met i det hele tatt.
I og med at reli­gion og reli­giø­si­tet spil­ler såpass stor rol­le i man­ge men­nes­kers liv, er det sært at psy­ko­lo­ger er så lite inter­es­sert i å set­te seg inn i det. Én ting er reli­gions­psy­ko­lo­gi, som er et felt for seg, men det er ikke det jeg snak­ker om. Det jeg snak­ker om er å lære å ta reli­giø­se kli­en­ter på alvor. 

8. https://shiny.grendel.no/STYRK/

Hvis du har lest boka Petter Schjer­ven og jeg ga ut om moder­ne per­son­lig­hets­psy­ko­lo­gi popu­lært for­klart, så kjen­ner du til tes­ten på https://www.personlighetstesting.no/. Her kan du reg­ne ut hvil­ket yrke man tri­ves best i med dine skå­rer. Gans­ke popu­lært.

7. Hvem kan tolke og administrere WISC (og WPPSI og WAIS)? (Klassiker)

Jeg vet ikke hvor aktu­ell den­ne er len­ger, men den var aktu­ell på et tids­punkt hvor use­riø­se aktø­rer til­bød seg å tol­ke evne­tes­ter utført på barn. Det skjer av og til at men­nes­ker uten for­mell fag­lig kom­pe­tan­se gjør slikt for­di lov­ver­ket ikke er kjent. 

 

6. Om stress og depresjon, og hvordan man ser forskjell

Stress later til ikke all­tid å være vel­dig godt for­stått ute blant behand­le­re. Det er ikke så vel­dig lett å se for­skjell, men man må vite at det er en, og hvor­for det er vik­tig.

5. Evner i Kompani Lauritzen

 I «Kom­pa­ni Lau­rit­zen» skal kjen­di­s­er gjø­res til den bes­te utga­ven av seg selv, basert på filo­so­fi­en til en mann som glem­mer alt han har lært hvis han er stres­set. Det er gans­ke lett å se at han lyk­kes best med de som har de bes­te for­ut­set­nin­ge­ne fra før. Men det er artig under­hold­ning.

4. Er det kjønnforskjeller i personlighet mellom kvinner og menn?

 Ja, det er sys­te­ma­tis­ke kjønns­for­skjel­ler, sier fors­ke­re som har sett på data­ene mine. De er ikke sto­re, men de er der, og de gjør seg gjel­den­de over tid – for­di små­ting som gjen­tas man­ge gan­ger over tid, blir sto­re.
Poen­get mitt med det­te stu­di­et er egent­lig å vise at det ikke er vel­dig sto­re kjønns­for­skjel­ler på helt aggre­gert nivå – De fem Big 5‑skårene har ikke all­ver­dens til for­skjell. På fasett­nivå, der­imot, er det en del. Og nok til å si at det er sys­te­ma­tis­ke for­skjel­ler mel­lom kvin­ner og menn.

De mest populære – pallplass!

3. Om forskjellen mellom uenighet og konflikt (Klassiker).

Den vik­tigs­te for­skjel­len mel­lom uenig­het og kon­flikt er hvor­dan følel­ser hånd­te­res. Geni­alt for­klart av Jan Atle Ander­sen under en fore­les­ning jeg var på for man­ge år siden, og utbro­dert i «Folke­skikk og uskikk på job­ben.» 

2. Hvordan du får tak i WISC-skårene, og hva de viser (Klassiker).

Over­ord­net om WISC, for de som øns­ker utred­ning av barn for å fin­ne ut om de kje­der vet­tet av seg på sko­len for­di de lærer for raskt. 
 

1. Hvor­dan lese en WISC

 Det blir mye WISC her. WISC er alt­så en intel­li­gens­test som bru­kes vel­dig mye ved utred­ning av skole­barn, og den er kin­kig for­di det å for­stå hva resul­ta­te­ne betyr er gans­ke kre­ven­de. Det kan ha sto­re kon­se­kven­ser for barn, der­som den som tes­ter leser resul­ta­te­ne feil. 
Jeg ten­ker av og til på å skri­ve et stort doku­ment som tar for seg alt. Men jeg tror en del for­eld­re tren­ger det litt stykke­vis, så spe­sia­li­ser­te artik­ler for bestem­te spørs­mål tror jeg kan­skje ikke er så dumt.
Uan­sett – det sier sitt at den­ne tre år gam­le artik­ke­len var den mest les­te i fjor. 

 

nb_NONorwegian