Dagbladet+ 2017-11-07
Last ned her →
I løpet av studietida blir alle kjent med ei eller flere statistikkpakker, og noen av oss bruker dem (eller andre) også etter studietida. Det som er felles for de pakkene som vi blir kjent med i studietida, er at de er dyre. Minitab koster ca. 10 000,-; SPSS fra ca. 35 000 og oppover – dersom man kjøper dem i online-butikkene.
Og man må gjerne kjøpe relativt dyre varianter fordi funksjonalitet som f.eks. faktoranalyse koster ekstra.
Selv om man ikke jobber med forskning, kan det være greit å kunne gjøre enkle statistiske analyser på egne undersøkelser – spørreskjemaer til klienter, f.eks. Excel har noen muligheter for deskriptiv statistikk, men mangler verktøy for regresjonsanalyse og faktoranalyse.
Gratis høykvalitets software har eksistert siden datamaskinenes barndom. Min generelle erfaring som bruker av fri software siden ca. 1989, er at den softwaren som er utviklet av nerder (ordet nerd her brukt i ordets mest positive forstand) for nerder stort sett er av svært høy kvalitet. Det siste store statistiske arbeidet jeg gjorde, ble utført i R (gratis), redigert i GNU Emacs (gratis), og formatert med TeX (gratis). Det ble et nydelig PDF-dokument. Hvis tid er penger, er arbeidet jeg la ned i å lære meg dem ikke gratis.
Her skulle jeg sikkert skrevet noe om gratis programvare, fri programvare, og åpen kildekode – men det vil føre for langt: R er gratis å laste ned og gratis å bruke både kommersielt og i forskning. Det finnes kommersielle utvidelser av R for tungregning i store miljøer.
Før noe annet, må du installere R.
Du åpner nettleseren din i http://cran.uib.no/, hvor du vil finne linker for å laste ned R, samt instruksjoner for å installere, R til Macintosh, Linux eller Windows.
Du slipper ikke unna å måtte taste inn kommandoer – sånn som vi gjorde i de gamle utgavene av SPSS, før SPSS fikk menyer og vinduer. R kommer i og for seg også med menyer og vinduer, men taste koder må du nok likevel. Det er dog ikke så sært som i SPSS. Muligens.
Hvis du er en typisk psykolog (sorry …) sitter du antagelig på en PC med Windows. Og har ingen anelse om hva CMD.EXE er. Så du vil ha et grafisk brukergrensesnitt. R kommer ferdig med et svært enkelt et.
Hvis du er i Windows 10, så kan du få opp R ved å klikke på Windows-menyen (nederst til venstre), velg «Alle Apper», bla deg fram til «R » og velg «R x64» hvis du har dét valget, eller «R i386». Er du på Mac, så velg «R » fra «Programmer»-menyen. Er du på Linux, antar jeg at du vet hva du gjør.
Du skal få opp et vindu som ser omtrent sånn ut.
Plasser markøren (muspekeren) til høyre for «>»-tegnet rett under teksten «Type ‘q()’ to quit R».
Dvs. der hvor det står «>». Så tast inn de første famlende forsøkene dine i R:
> 2+2 [1] 4
I ovenstående og følgende eksempler står det du skal taste i blått, og det R svarer i svart.
Du har nå fått R til å regne ut at 2+2=4. Det er ikke så verst, men R kan bedre. Sett at du har spurt klientene dine hvordan de føler seg etter en time hos deg, på en skala fra 1 – 7. Ti klienter svarer henholdsvis 3,6,3,4,6,4,7,5,2 og 7. Hva er gjennomsnittet?
Bare tast inn, i R : klienter <- c(3,6,3,4,6,4,7,5,2,7). Slik blir det seende ut:
> klienter <- c(3,6,3,4,6,4,7,5,2,7)
Da har du tilegnet objektet klienter ei liste med skårer. Hvis du vil ha gjennomsnittet, skriver du:
> mean(klienter) [1] 4.7
Det er jo ikke så spennende … men så taster du inn «summary(klienter)»:
> summary(klienter) Min. 1st Qu. Median Mean 3rd Qu. Max. 2.00 3.25 4.50 4.70 6.00 7.00
Vips! R forteller deg litt om median, aritmetrisk gjennomsnitt (mean), kvartiler, max. ‑og min-verdi. Men … du ønsker vel gjerne mer enn det?
R kommer ikke med allverden innebygget – du må laste inn biblioteker (pakker med funksjoner og data) for å kunne bruke R til noe særlig. En måte å få ut mer interessant statistikk, er å hente inn «psych»-biblioteket, og så be om deskriptiv statistikk. Du gir R kjennskap til det som følger:
> install.packages("psych",repos="http://cran.uib.no")
Det kommer masse meldinger, og medmindre den aller siste forteller at noe gikk galt, har du pakka inne. Dette gjør du én gang for alle. Når du først har gjort dette, kan du gjøre som følger:
> library(psych) > describe(klienter) vars n mean sd median trimmed mad min max range skew kurtosis se X1 1 10 4.7 1.77 4.5 4.75 2.22 2 7 5 -0.03 -1.65 0.56
Skjønner? Plutselig har du atskillig mer.
Du trenger ikke taste inn library(psych) hver gang du vil bruke funksjonene. Det er mange måter å unngå slikt unødvendig merarbeid på.
R kan naturligvis lese dokumenter med R ‑kode.
I menyen File kan du velge New script. Da kommer det opp et vindu hvor du kan taste inn R ‑kode. Koden kan da kjøres i R ved å velge File og så Source R Code. Dette er en ganske enkel editor, det finnes mer avanserte verktøy for å skrive kode i R. Men da har du altså en enkel mulighet for å endre, lagre og kjøre kode uten å måtte taste inn alt på nytt hver gang.
R er altså gratis, men det tar tid å lære seg å bruke det. Det finnes gratis (og kommersielle) brukergrensesnitt som gjør at man kan komme et stykke uten programmering.
Så langt har jeg skrevet følgende om R:
I neste artikkel om R tenker jeg å skrive litt om hvordan man kommer i gang med å lese inn data og bearbeide dem, samt å svare på spørsmål som skulle komme i forbindelse med denne artikkelen.
Vi snakker mye om språklig forfall for tida. Dvs., det har vi alltid gjort. Mange frustreres over endringene og mener språket blir dårligere, mens de lærde tar det med ro fordi de vet at språklig endring har skjedd hele tida uten at språket har tatt nevneverdig skade. Men en form for språklig endring tror jeg faktisk er skadelig. Og det er språket i Donald. Continue reading «På dannelsesreise med Donald Duck»
Norge har aldri hatt noen innvandringspolitikk. Tenk om vi hadde fått en?
Mannen som er hovedkilden til de nye opplysningene i Tina-saken, gjengir falske minner om drapet, ifølge psykiaterne som har undersøkt ham. Så hva er falske minner? Continue reading «Om falske minner»
Som psykologer forventes det at det er en viss kvalitet over det vi gjør: Å gå i terapi skal føre til bedring. De fleste tenker neppe mye over hvordan psykologer forholder seg til dette – og mange tror vel at terapi er mer talent og systematisert sunn fornuft enn fag. Continue reading «Om evidensbasert metode»
For å ta det viktigste først:
Continue reading «Hvem kan tolke og administrere WISC (og WPPSI og WAIS)?»
Sendt på Radio Nova mandag 18. mai 2015
Folk tenker gjerne på depresjon som det å ha det vondt, være lei seg, tenke triste tanker. Det er i og for seg ikke helt feil – depresjon kan være sånn. Depresjon kan være det å bare, eller nesten bare, føle vondt. Det kan også være å føle ingenting. Continue reading «Hva er depresjon?»