Category: Uncategorized

Sir Cyril Burt: Var den største skandalen i psykologien en politisk korrekt bløff?

Alle som har vært borti fagpsykologi har vært borti Sir Cyril Burt, om hvem det skal ha vært sagt at han:

  • Forfalsket tvillingstudier for å bevise at intelligens er svært arvelig
  • Innførte 11+-testen i England, som var en obligatorisk IQ-test som avgjorde om elever fikk gå gymnaset eller yrkesskole
  • Argumenterte for at barn som skårte lavt på IQ-tester ikke hadde nytte av spesialundervisning, siden intelligens var så arvelig.

En oppsummering jeg fikk fra kateteret (fritt etter hukommelsen) var som følger.

(more…)

Corona: Hvorfor ikke teste alle på en gang

Sett at testen for Corona-viruset har nøyaktighet på 85%.  Jeg har sett anslag ned mot 30%, men 85% er et fint tall. Det betyr at dersom du tar testen, og du får positivt utslag, så er det 85% sjanse for at du har Corona. Og er utslaget negativt, er det 85% sjanse for at du ikke har Corona.

Bortsett fra at det stemmer ikke. Se på følgende:

Hvis 1000 nordmenn er smittet, og vi tester alle nordmenn, vil 805050 teste positivt uten å være smittet.

Derfor tester vi bare de der hvor sannsynligheten for at de er smittet, er høy. Fordi sannsynligheten for at et positivt resultat faktisk er sant, øker med sannsynligheten for at du er smittet.

Evner i Kompani Lauritzen

#KompaniLauritzen er en reality hvor kjendiser av varierende grad av bonitet (bare en av dem har vært personlighetstestet av meg) skal ledes til å bli den beste utgaven av seg selv som de kan bli, basert på planen og filosofien til en selvdekorert oberst som i hvert fall for meg først og fremst er kjent for å glemme alt han kan når han er under press.

Se ellers Kompani Lauritzen

Uansett, de gjør oppgaver, og, under over alle under, ei av oppgavene er en evnetest! Personlighetstest hadde vært kulere, men dog.

På slutten av episode to presenteres første foreløpige resultatliste. Dette er jo artig.

Det aller første jeg såklart lurer på, er dette: Hva er korrelasjonen mellom evner og resultater på de andre øvelsene? Det dreier seg om ganske fysiske øvelser, men de krever litt planlegging og tenking. Resultatet er, vel, hva skal man si?

> cor(resultater[c(2:4)],method="spearman")
               3km    Styrke        Evne
3km     1.00000000 0.4029634 -0.04454868
Styrke  0.40296336 1.0000000  0.33629201
Evne   -0.04454868 0.3362920  1.00000000

(Det er brukt ikke-parametrisk korrelasjon fordi dataene ikke er normalfordelte)

Utlagt: Det er ingen sammeheng overhodet mellom å løpe tre kilometer og evner, men det er en viss sammenheng mellom evner og styrke. 0,34 er ikke lavt, som nybegynnere tror; Bare multipliser det med mange mennesker som skal gjøre noe, så spiller det en rolle.

Også interessant, naturligvis: Evnetesten. Hvis det er en som forsvaret har utviklet, så er den basert på sten-skårer, som lett kan regnes om til IQ-skårer. Så hvor smarte er disse kjendisene? Det hadde vært artig å få be- eller avkreftet noen fordommer her, men jeg vet sannelig ikke …

Testene ble garantert ikke tatt under optimale forhold, og jeg vet sant å si ikke om det er sanne sten-skårer som er brukt. Men dersom skalaen går fra 1-10 skal dette være en grei tilnærming.

Det blir spennende å følge med utover. Jeg har ikke har noen praktisk erfaring med Forsvaret, men kjenner igjen en del av humoren fra speider‘n (Dette ser ut som noe som en gang kanskje kan ha noe potensiale) lo jeg godt med jevne mellomrom. De som har militære tilbøyeligheter finner sikkert sitt å flire av her, men det er ikke mer hæret enn i de gamle Billy- og Stomperud-tegneseriene, egentlig.

R – gratis avansert statistikkverktøy – også for psykologer

I løpet av studietida blir alle kjent med ei eller flere statistikkpakker, og noen av oss bruker dem (eller andre) også etter studietida. Det som er felles for de pakkene som vi blir kjent med i studietida, er at de er dyre. Minitab koster ca. 10 000,-; SPSS fra ca. 35 000 og oppover – dersom man kjøper dem i online-butikkene.

Og man må gjerne kjøpe relativt dyre varianter fordi funksjonalitet som f.eks. faktoranalyse koster ekstra.

Selv om man ikke jobber med forskning, kan det være greit å kunne gjøre enkle statistiske analyser på egne undersøkelser – spørreskjemaer til klienter, f.eks. Excel har noen muligheter for deskriptiv statistikk, men mangler verktøy for regresjonsanalyse og faktoranalyse.

Om gratis programvare

Gratis høykvalitets software har eksistert siden datamaskinenes barndom. Min generelle erfaring som bruker av fri software siden ca. 1989, er at den softwaren som er utviklet av nerder (ordet nerd her brukt i ordets mest positive forstand) for nerder stort sett er av svært høy kvalitet. Det siste store statistiske arbeidet jeg gjorde, ble utført i R (gratis), redigert i GNU Emacs (gratis), og formatert med TeX (gratis). Det ble et nydelig PDF-dokument. Hvis tid er penger, er arbeidet jeg la ned i å lære meg dem ikke gratis.

Her skulle jeg sikkert skrevet noe om gratis programvare, fri programvare, og åpen kildekode – men det vil føre for langt: R er gratis å laste ned og gratis å bruke både kommersielt og i forskning. Det finnes kommersielle utvidelser av R for tungregning i store miljøer.

Om å bruke R

Installering

Før noe annet, må du installere R.

Du åpner nettleseren din i http://cran.uib.no/, hvor du vil finne linker for å laste ned R, samt instruksjoner for å installere, R til Macintosh, Linux eller Windows.

Mitt første møte med … R

Du slipper ikke unna å måtte taste inn kommandoer – sånn som vi gjorde i de gamle utgavene av SPSS, før SPSS fikk menyer og vinduer. R kommer i og for seg også med menyer og vinduer, men taste koder må du nok likevel. Det er dog ikke så sært som i SPSS. Muligens.

Hvis du er en typisk psykolog (sorry …) sitter du antagelig på en PC med Windows. Og har ingen anelse om hva CMD.EXE er. Så du vil ha et grafisk brukergrensesnitt. R kommer ferdig med et svært enkelt et.

Hvis du er i Windows 10, så kan du få opp R ved å klikke på Windows-menyen (nederst til venstre), velg «Alle Apper», bla deg fram til «R » og velg «R x64» hvis du har dét valget, eller «R i386». Er du på Mac, så velg «R » fra «Programmer»-menyen. Er du på Linux, antar jeg at du vet hva du gjør.

Du skal få opp et vindu som ser omtrent sånn ut.

RGui

Plasser markøren (muspekeren) til høyre for «>»-tegnet rett under teksten «Type ‘q()’ to quit R».

Dvs. der hvor det står «>». Så tast inn de første famlende forsøkene dine i R:

> 2+2
[1] 4

I ovenstående og følgende eksempler står det du skal taste i blått, og det R svarer i svart.

Du har nå fått R til å regne ut at 2+2=4. Det er ikke så verst, men R kan bedre. Sett at du har spurt klientene dine hvordan de føler seg etter en time hos deg, på en skala fra 1-7. Ti klienter svarer henholdsvis 3,6,3,4,6,4,7,5,2 og 7. Hva er gjennomsnittet?

Bare tast inn, i R : klienter <- c(3,6,3,4,6,4,7,5,2,7). Slik blir det seende ut:

> klienter <- c(3,6,3,4,6,4,7,5,2,7)

Da har du tilegnet objektet klienter ei liste med skårer. Hvis du vil ha gjennomsnittet, skriver du:

> mean(klienter)
[1] 4.7

Det er jo ikke så spennende … men så taster du inn «summary(klienter)»:

> summary(klienter)
   Min. 1st Qu.  Median    Mean 3rd Qu.    Max. 
   2.00    3.25    4.50    4.70    6.00    7.00

Vips! R forteller deg litt om median, aritmetrisk gjennomsnitt (mean), kvartiler, max. -og min-verdi. Men … du ønsker vel gjerne mer enn det?

R kommer ikke med allverden innebygget – du må laste inn biblioteker (pakker med funksjoner og data) for å kunne bruke R til noe særlig. En måte å få ut mer interessant statistikk, er å hente inn «psych»-biblioteket, og så be om deskriptiv statistikk. Du gir R kjennskap til det som følger:

> install.packages("psych",repos="http://cran.uib.no")

Det kommer masse meldinger, og medmindre den aller siste forteller at noe gikk galt, har du pakka inne. Dette gjør du én gang for alle. Når du først har gjort dette, kan du gjøre som følger:

> library(psych)
> describe(klienter)
   vars  n mean   sd median trimmed  mad min max range  skew kurtosis   se
X1    1 10  4.7 1.77    4.5    4.75 2.22   2   7     5 -0.03    -1.65 0.56

Skjønner? Plutselig har du atskillig mer.

Du trenger ikke taste inn library(psych) hver gang du vil bruke funksjonene. Det er mange måter å unngå slikt unødvendig merarbeid på.

Å spare arbeid

R kan naturligvis lese dokumenter med R -kode.

I menyen File kan du velge New script. Da kommer det opp et vindu hvor du kan taste inn R -kode. Koden kan da kjøres i R ved å velge File og så Source R Code. Dette er en ganske enkel editor, det finnes mer avanserte verktøy for å skrive kode i R. Men da har du altså en enkel mulighet for å endre, lagre og kjøre kode uten å måtte taste inn alt på nytt hver gang.

Hvordan finne ut mer?

R er altså gratis, men det tar tid å lære seg å bruke det. Det finnes gratis (og kommersielle) brukergrensesnitt som gjør at man kan komme et stykke uten programmering.

  • Using R for psychological Research R er mye brukt blant psykologer. Denne websida tar for seg R for psykologer
  • Intro to R for Psychologists Denne boka tar stort sett for seg det du trenger å vite.
  • The Art of R Programming: A Tour of Statistical Software Design Denne er for viderekommende. Hvis det største problemet du har med SPSS er at det er få muligheter for skreddersøm og programmering, slik at du faktisk har behov for R som programmeringomgivelse, er dette boka for deg. Ingen bok om R har gitt meg så mange aha-opplevelser som denne.
  • RStudio RStudio er et grafisk brukergrensesnitt som gjør R noe mer behagelig å bruke, selv for programmerere. Dette dokumentet er skrevet i RStudio, og oversatt til Word fra R.

Veien videre

Så langt har jeg skrevet følgende om R:

  1. At R finnes
  2. Hvordan du installerer R
  3. Hvordan du starter R
  4. Hvordan du får gjort noen nokså puslete småting i R
  5. Hvilke ressurser som finnes for å bli god

I neste artikkel om R tenker jeg å skrive litt om hvordan man kommer i gang med å lese inn data og bearbeide dem, samt å svare på spørsmål som skulle komme i forbindelse med denne artikkelen.

På dannelsesreise med Donald Duck

Vi snakker mye om språklig forfall for tida. Dvs., det har vi alltid gjort. Mange frustreres over endringene og mener språket blir dårligere, mens de lærde tar det med ro fordi de vet at språklig endring har skjedd hele tida uten at språket har tatt nevneverdig skade. Men en form for språklig endring tror jeg faktisk er skadelig. Og det er språket i Donald. Continue reading “På dannelsesreise med Donald Duck” →