Bloggåret 2008 – de mest populære innlegg på www.grendel.no

Vel, her er godt nytt og dår­lig nytt. Godt nytt er at blog­gen har fas­te lese­re. Dår­lig nytt er at blog­gen så å si ikke har lese­re.

De mest populære innleggene:

På 10. plass: Lær dob­belt så fort med halve inn­sat­sen: Direct Instruction/Precision Teaching
Det­te er det revo­lu­sjo­ne­ren­de blogg­inn­leg­get som skul­le for­kla­re lærer­ne hva de gjør galt og få dem til å skjøn­ne at det ikke bare er alt det som er rundt sko­len som bør end­res for at ele­ve­ne skal begyn­ne å lære igjen, det er ting man kan gjø­re med hva lærer­ne fak­tisk gjør. Pro­ble­met er at lære­re tror at det de gjør i sko­len først og fremst er basert på med­fød­te egen­ska­per og natur­lig talent, så enhver antyd­ning om at de bør gjø­re and­re ting enn de gjør blir sett på som en ned­vur­de­ring av dem som men­nes­ker. Og det er jo ikke noe egnet utgangs­punkt for dis­ku­sjon.
På 9. plass: Hvor­for nærings­li­vet bør fryk­te FrPs kul­tur­po­li­tikk
Det­te er det revo­lu­sjo­ne­ren­de blogg­inn­leg­get som skul­le for­kla­re de som bor i dis­trik­te­ne hvor­for de skal spon­se kul­tur i Oslo som de selv ald­ri får anled­ning til å opp­le­ve, for­di de som ska­per ide­er til pro­duk­ter og tje­nes­ter tren­ger kul­tu­relt påfyll for å hol­de både seg selv og arbeids­plas­ser i dis­trik­te­ne gåen­de. Det skap­te ikke noen stor debatt, det­te inn­leg­get hel­ler.
På 8. plass: Itras By – et sur­rea­lis­tisk rolle­spill
Ole Peder Giæ­ver og Mar­tin Bull Gud­mund­sen skul­le gi ut bok på Kolo­fon. Jeg kjen­ner faren til Ole Peder og har kjent Mar­tin i åre­vis, så da jeg hør­te om pro­sjek­tet til­bød jeg meg å gjø­re lay­out, sånn at boka ikke ble seen­de typisk Kolo­fon ut. Jeg fikk noen slan­ter for det, men solg­te meg så bil­lig at det må vel nes­ten reg­nes som spon­sing. Det ble bra, da.
På 7. plass: Det ube­viss­te i lys av nyere teori og forsk­ning
Semes­ter­opp­ga­ve fra psy­ko­lo­gi som bl.a. har hav­net på ei lis­te over hvor­dan hoved­opp­ga­ver bør se ut, no less. Selv om jeg har skif­tet mening siden da jeg skrev den, er det slett ikke så ille det som står der og mye av det er jeg fort­satt enig i.
På 6. plass: Om å lure per­son­lig­hets­tes­te­ne
Det er vel ikke annet å si om det­te enn at det er utro­lig hva det er mulig å ikke vite selv om det er eks­tremt rele­vant for det man dri­ver med.
På 5. plass: Om gyl­dig­het og ugyl­dig­het i per­son­lig­hets­tes­ting
Nær­mer seg en klas­si­ker, den­ne her: Et av man­ge for­søk fra min side på å for­kla­re hvor­for per­son­lig­hets­tes­ting bør bru­kes i alle sam­men­hen­ger hvor men­nes­ker skal vur­de­res mot kri­te­ri­er.
På 4. plass: Ledig plass i bofel­les­skap
Vi har nett­opp fei­ret nytt­år, ti fast­bo­en­de og atten gjes­ter. Det er fort­satt ledig plass til men­nes­ker som øns­ker å bo sosi­alt og dele utgif­te­ne.

Så var det pallplassering, da:

Bronse: Det er gemt å bo på landet

Jeg er vel­dig glad i Alf Prøy­sen. Tit­te­len er hen­tet fra ei av de (helt for­tjent) mind­re kjen­te vise­ne hans som nok var ment å fan­ge øye­blik­ket mer enn evig­he­ten. Jeg er også vel­dig glad i å bo på lan­det, og jo mer jeg bor på lan­det, desto mind­re glad blir jeg i Ruter# og i NSB og i Jern­bane­ver­ket, for­di de kon­spi­re­rer for å få meg til å få lyst til å ta fører­kort og kjø­pe bil. Jeg reg­ner med at Think er gått konk for sis­te gang før det skjer.

Sølv: Psykopater finnes ikke

På en måte litt flaut å gå hardt ut i en dis­ku­sjon og påstå noe som ikke stem­mer, på den annen side: Psy­ko­pat-dia­gno­sen har vært under hardt vær og har vært ute av de dia­gnos­tis­ke manua­le­ne. Det er omtrent Robert Hare egen­hen­dig som har sør­get for å få dia­gno­sen til­ba­ke, rik­tig­nok ikke som en hoved­dia­gno­se men som en under­kate­o­g­ri, og jeg er stdig i tvil om dia­gno­sen kan for­sva­res selv med den sta­tu­sen den har nå.

Det pla­ger meg også at nors­ke orga­ni­sa­sjons­psy­ko­lo­ger går ut og site­rer ame­ri­kansk forsk­ning (som ikke er forsk­ning men basert på forsk­ning i fengs­ler og anta­gel­ser om hvor­dan det er i nærings­li­vet) på at nærings­li­vet vrim­ler av psy­ko­pa­ter. I USA har folk to ukers opp­si­gel­se, ikke tre måne­der; en kan få spar­ken for good rea­son, bad rea­son eller no rea­son, og i prak­sis har de ikke svan­ger­skaps­er­mi­sjon og enkel til­gang til barne­pass; fag­for­enin­ge­ne er sva­ke der de ikke er for ster­ke; og kon­kur­ranse­men­ta­li­te­ten er en helt annen. Det viser seg på hva slags per­son­lig­het lede­re bør ha: Den per­son­lig­hets­pro­fi­len som pre­di­ke­rer evne til leder­skap i USA lig­ner mye mer på psy­ko­pa­ten enn den per­son­lig­hets­pro­fi­len som pre­di­ke­rer evne til leder­skap i res­ten av Ves­ten.

Gull: Hvorfor Mac er bedre enn Windows.

En evig klas­si­ker. Jeg vet ikke hvor mye du eller bedrif­ten din vil spa­re på å gå fra Win­dows til Mac, jeg reg­ner med at inves­te­rin­ga vil beta­le seg til­ba­ke i løpet av ca. 1½ år. Alt som står der er ikke sant len­ger, MacOS X var et skritt til­ba­ke i bru­ker­venn­lig­het sam­men­lig­net med MacOS 9; på den annen side har vi også nylig fått den kata­stro­fen som er Win­dows Vis­ta. Det som pla­ger meg mest med MacOS X i for­hold til MacOS 9 er at MacOS X i langt stør­re grad bru­ker aggres­sivt fokus og ikke-moda­le dia­lo­ger. Det jeg liker best med MacOS X er alt som den til­byr av auto­ma­ti­se­ring og enkel pro­gram­me­ring av ruti­ner, men sånt ser man jo ikke av å set­te seg ned ved maski­nen og star­te Word, man må fak­tisk vite litt.

Og vinneren er:

For å avslut­te og opp­sum­me­re: Det mest popu­læ­re jeg har er ikke blog­gen i det hele tatt, men FAQ-en om typo­gra­fi. Det som står der er ana­ta­ge­lig evig inter­es­sant for­di det som står der først og fremst er svar på ofte stil­te spørs­mål, det som står der er føl­ge­lig ikke nød­ven­dig­vis ting jeg synes det er moro å skri­ve om men som jeg vet at det er van­lig å lure på.

Vin­ne­ren, alt­så: Svar på ofte stil­te spørs­mål på no.fag.typografi.

nb_NONorwegian