Forfatter: Rolf Marvin Bøe Lindgren

Psykolog. Science fiction-fan siden før jeg kunne lese. Mac-bruker siden 1984. Jobbet med IT-teknologi og -kultur i Veritas i fem år. Startet og ledet prosjektet som førte fram til DNVs sertifikat for brukere av arbeidspsykologiske tester. Daglig leder i Grendel evidensbasert psykologi. Leser science fiction og fantasy, hører på prog-rock, liker katter og whisky. Samboer, fire barn, bor ikke på Nesodden. Se ellers https://www.grendel.no/.

Hvordan lese WISC: Aldersekvivalenter

Alder­s­ekvi­va­len­ter er en form for resul­tat­mål som bru­kes i psy­ko­lo­gis­ke og peda­go­gis­ke tes­ter for å sam­men­lig­ne et indi­vids ytel­se med gjen­nom­snitt­lig ytel­se av indi­vi­der i en bestemt alders­grup­pe. Hvis, for eksem­pel, en seks år gam­mel elevs lese­fer­dig­he­ter er på nivå med gjen­nom­snit­tet for åtte­årin­ger, kan test­re­sul­ta­tet gi en alder­s­ekvi­va­lens på åtte år. Det­te kan synes å anty­de at bar­net har avan­ser­te fer­dig­he­ter sam­men­lig­net med jevn­ald­ren­de. Men alder­s­ekvi­va­len­ter gir bare et mål på hvor­dan et barns test­re­sul­tat sam­men­lig­ner seg med en norm­grup­pe, og tar ikke hen­syn til varia­bi­li­tet i utvik­lin­gen eller lærin­gen som natur­lig fore­kom­mer blant barn.

(mer…)

Hvordan lese WISC: PHI – Prosesseringshastighet

Pro­sess­has­tig­hets­in­dek­sen (PHI) er en del av WISC-tes­ten og måler et barns evne til raskt og nøy­ak­tig å bear­bei­de enkel visu­ell infor­ma­sjon. Det­te inklu­de­rer has­tig­he­ten som bar­net kan skan­ne, skil­le mel­lom og sekven­si­elt ord­ne visu­ell infor­ma­sjon, som er avgjø­ren­de for man­ge hver­dags­li­ge og aka­de­mis­ke opp­ga­ver. En høy PHI-skår kan indi­ke­re at et barn er i stand til å behand­le infor­ma­sjon hur­tig, noe som er en vik­tig del av fly­ten­de intel­li­gens. Det­te aspek­tet av kog­ni­tiv funk­sjon er vik­tig for opp­ga­ver som kre­ver hur­ti­ge beslut­nin­ger eller når man må arbei­de under tids­press.

(mer…)

Hvordan lese WISC: AMI – Arbeidsminne

AMI er et mål på et barns arbeids­min­ne, som er evnen til å mid­ler­ti­dig lag­re og mani­pu­le­re infor­ma­sjon i tan­ke­ne. Det­te er en kri­tisk fer­dig­het for å utfø­re man­ge kog­ni­ti­ve opp­ga­ver, så som pro­blem­løs­ning, mate­ma­tisk bereg­ning og for­stå­el­se av kom­plek­se teks­ter. En høy AMI-skår tyder på at bar­net effek­tivt kan hånd­te­re mye infor­ma­sjon sam­ti­dig, noe som er et tegn på sterk kog­ni­tiv bear­bei­dings­ka­pa­si­tet.

(mer…)

Hvorfor tilknytningsteori ennå ikke kan begrunne omsorgsovertagelse: En kritisk vurdering

Til­knyt­nings­teori har len­ge vært et popu­lært tema innen psy­ko­lo­gi og utvik­lings­vi­ten­skap. Men hvor rele­vant er den­ne teori­en når det kom­mer til retts­li­ge avgjø­rel­ser om omsorgs­over­ta­gel­se? En nylig pub­li­sert kon­sen­sus­ut­ta­lel­se () gir en nyan­sert, men kri­tisk vur­de­ring av til­knyt­nings­teori, spe­si­elt i for­hold til dens anven­del­se i retts­sys­te­met. I det­te inn­leg­get vil vi foku­se­re på to hoved­punk­ter: kva­li­te­ten på forsk­nin­gen og kva­li­te­ten på verk­tøy­ene som bru­kes til å måle til­knyt­ning.

(mer…)

Helseplattformen: Når leverandørens ansvar forsvinner i skyggen av dårlig design

Nylig har det opp­stått en offent­lig fei­de mel­lom Helse­platt­for­men AS og St. Olavs hos­pi­tal. Mens Helse­platt­for­men AS kre­ver en offent­lig bekla­gel­se fra syke­hu­set for utta­lel­ser om det nye jour­nal­sys­te­met, peker syke­hu­set på alvor­li­ge mang­ler i sys­te­met som har ført til for­sin­ket behand­ling for pasi­en­ter. Men hvem bærer egent­lig ansva­ret for den­ne situa­sjo­nen?

(mer…)

En Kritisk Vurdering av Psykologisk Praksis: Hvor Gikk Det Galt?

Innledning

I en nylig pub­li­sert artik­kel på Psykologisk.no deler en ung mann sin opp­le­vel­se med det offent­li­ge helse­ve­se­net i Nor­ge. Hans erfa­ring med en psy­ko­log han opp­søk­te for utred­ning av ADHD og dag­lig­dag­se utford­rin­ger, var alt annet enn posi­tiv. Det­te gir grunn til å stil­le spørs­mål ved den prak­si­sen som ble fulgt, spe­si­elt når vi sam­men­lig­ner den med en mer kli­ent-sen­trert og empa­tisk til­nær­ming.

(mer…)

Empati, Fortvilelse og Vold

Det skjer fæle ting i Midt-Østen igjen – ver­re enn på len­ge, noen sier ver­re enn noen­sin­ne.

Jeg tør ikke prø­ve meg på noen ana­ly­se av kon­flik­ten, jeg har ven­ner på beg­ge sider og øns­ker å behol­de dem. Sam­ti­dig er det vans­ke­lig å unn­gå at det duk­ker opp tan­ker rundt det­te som enkel­te kan­skje kan synes bidrar til noe. Jeg vet ikke. Vi får se.

(mer…)

Nærhet over Distanse: Terapeutens Rolle i Møte med Klientens Følelser

Introduksjon

I en tid hvor tek­no­lo­gis­ke løs­nin­ger og stan­dar­di­ser­te meto­der blir sta­dig mer popu­læ­re i psyko­te­ra­pi, er det vik­tig å stil­le spørs­mål ved hva vi kan mis­te i den­ne pro­ses­sen. Jens Bjør­ne­boes «Bes­tia­li­te­tens tri­lo­gi» gir oss en inn­gang til å reflek­te­re over det­te. Bjør­ne­boe utfors­ker hvor­dan tek­no­lo­gi og byrå­kra­ti kan dis­tan­se­re oss fra våre gru­som­me hand­lin­ger, og på sam­me måte kan enkel­te tera­peu­tis­ke meto­der dis­tan­se­re oss fra våre kli­en­ters følel­ser.
(mer…)